Gamle helter på punkfestival i UK

(Butlins Minehead/PULS): Selv om pinten kosta £2:80 og framsto som vann med ølsmak, ble dette en begivenhetsrik helg med en masse gamle band som samla seg utafor Minehead i Vest-England og fikk gamle punkere til å trekke på smilebåndet, snøre opp Doc. Martens'ene og poge løs av hjertens lyst. Folk som ikke var gamle nok til å få med seg hva som skjedde dengang, fikk seg flere sterke liveopplevelser av hva deres gamle helter kom opp med fra scenen.

Butlins Alternative Music Festival / /

Av Anonym // 03.04.01

Av høydepunktene var TV Smith som sparka og slåss seg igjennom alle de gamle Adverts/Explorers-klasikerne som alle skreik etter. "Gary Gilmore's Eyes", "No Time To Be 21", "Bored Teenagers", "Thomahawk Cruise", "One Chord Wonders" og "New Church", samt nyere låter som "The Future Used To Be Better" og "The World Just Got Smaller" tiltrakk folk som fluepapir foran scenen.

The Damned var rett tilbake fra Statene, etter å ha spilt inn sin nye skive. De var i knallform og spilte opp mot sitt beste av hvordan jeg husker dem fra midten av 80-tallet. Det nye stoffet dems lover veldig bra og inviterte absolutt til allsang.

Besetninga er fremdeles Dave & The Captain, i tillegg til Patricia Morrison (Bags, Gun Club, Sisters of Mercy) på bass, Monty Oxymoron på keyboards og Pinch (English Dogs, Janus Stark) på trommer.

Om Alternative TV, bandet til fanzine-guru Mark P, er det bare å si: - I just love 'em! De spilte gjennom alle de gamle låtene: "Action Time Vision", "Why Don't You Do Me Right" (Zappa-låta), "Love Lies Limp", "Viva La Rock'n'Roll", "Life After Life", "Splitting In Two", "You Bastard" og "How Much Longer". Foruten Mark Perry på vokal og gitar, besto de av Tyrone Thomas gitar, Kevin Mann på trommer og den nye bassisten Grahame Hullett.

Av de minste vellykka tinga var Glen Matlock, som klarte å suge all brodden ut av "Problems" og fikk det til å låte som en gammal Small Faces-låt. Jeg var nødt til å gå før han ga meg traumer med å gjøre det samme med "Anarchy", "GSTQ" og "Pretty Vacant"!

Et trist gammalt pub-bluesband som påsto - uten at jeg var i stand til å rettferdiggjøre påstanden - at de var Dr. Feelgood, et ekstremt og åpenbart steint Splodgenessabounds som atpåtil lirte av seg Status Qous "Whatever You Want" til ordene "A boring song, a boring song, It's just another 'nother 'nother boring song...." om igjen og om igjen i førti forpulte minutter (jeg kødder ikke!), før noen endelig tvang dem av ved å skru av lyset og strømmen og hele pakka, var begge blant nedturene, men drit i det.

Vel, merkelig nok spilte faktisk Bad Manners, til tross for vokalist Busters skralle helse, selv om jeg ikke rakk å se dem, fordi de spilte samtidig som The Damned.

Jeg gikk også glipp av Chelsea, som blant flere var annonsert til å spille to forskjellige konserter under festivalen, men Gene October klarte kunstykket å gå av scena midt i den første konserten og de kom aldri på for den andre, som var da jeg hadde tenkt meg å se dem.

Ellers spilte The Pits, City Rockers, The Jellys, Tenpole Tudor, Eddie & the Hot Rods, 999, Los Paraliticos, The Stiffs, Menace, Spizz Energy, Angelic Upstarts, Men They Couldn't Hang, Steve Diggle, The Brian James Gang og Menace. Alt i alt hadde vi en kjempehelg, selv om den ble holdt på en campingplass som ga hele greia et uvirkelig tøtsj.