Fra Drunk til blackout
(Tromsø/PULS): De har antakelig spilt flere konserter i utlandet enn noen andre norske rockeartister, gutta i Drunk. Først og fremst fordi fire av fem i bandet turnérte non-stop på kontinetet med banda So Much Hate og Life, But How To Live It for et decennie siden. I dag har de ikke samme frekvens i inntjening og bruk av tyske Mark, men gjorde en gledelig visitt i Tromsø på by:Larm og drar på turné til Kanada til sommer'n. PULS gjorde et forsøk på å bli full med dem i Nordens Paris.
Drunk
Drunk skiller seg fra mange av de fleste av de andre hardcorebanda, gjennom utrolig dynamiske og intrikate, men samtidig enkle og fengende pop-hardcore-låter, og en vidreføring av det gitarist og låtskriver Roger tidligere gjorde i Life...
Med røtter til de kompromissløse Blitz-banda gjennom sin bakgrunn i band som de tidligere nevnte SMH og Life..., og før det i Bannlyst, Brent Jord, Barn Av Regnbuen på begynnelsen av 80-tallet, har de holdt seg litt på utsida av det mer trendy'e og koole rockemiljøet i byen.
Derfor var jeg litt overraska over at de var tatt inn i varmen på by:Larm, som er mer strømlinjeforma og bransje-tilknytta enn det enn vi kan si om våre venner i Drunk, gitarist Per-Arne og vokalist Bård.
- Føler dere en slags aksept ved å bli innvitert til by:Larm?
P: På en måte gjør vi det. Vi veit ikke om det er av respekt for all utenlandsturnéringa vår, men vi føler oss egentlig litt på sida av hele opplegget her. Det var endel motstand innad i by:Larm mot å la oss få slippe til her. Som et kompromiss ble vi dytta inn første dagen på den minste klubben. Men det funka bra. Vi pressa inn 12 låter på en halvtime.
B: Det var storfint.
P: Det var trangt, men det var jo fullt opp, da. Ganske bra nærkontakt med publikum. Det funka jævli bra i går iallefall, du blei'ke poga ihjæl, liksom.
- Jeg synes punkere har fått så jævli dårlig kondis.
B: Kanskje fordi de har passert 40 (he-he)
P: Asså, gamle punkere liker vel best å stå litt bak i lokalet med arma i kors og digge, liksom. Det veit vel du. (ha-ha)
- Turbo, Glueciefer og JR Ewing står veldig i gjeld til SMH når det gjaldt å stake ut turnèruter nedover i Tyskland. Jeg husker jeg var med på den første Svart Framtid-turen til Willhelmshaven i '83...
P: Det var vel det aller første som begynte å åpne for noe, og så var det vel SMH.
B: Og etterhvert Life...
P: Ja, asså Bannlyst var - ikke så mye i Tyskland, men vi hadde en turné allerede i '85 i England.
- Med Disorder eller?
P: Nei, det var orga av Export Plater, av Ote, som hadde jævla mye kontakt med folk, og la opp til en turné. Og hva gjør vi når vi skal turnére i England liksom, jo man drar til Berlin først - og fester! (he-he)
B: (ha-ha)
P: Turné med interrailbilletter. Det var Bannlyst. Ja ja, en hel gjeng med tullinger som, ja vi hadde vel vært litt i London. Det var gutta på tur, liksom. Berlin for å feste, og så treffer vi no' punks på gata når vi går der med gitarer. På jernbanen i Hannover, så - ja, det er konsert der og... - ja, om vi kunne spille da?. Ja, det var helt kuult og sånn, så fikk vi en konsert i Hannover også på veien ned der.
Berlin var litt vanskeligere, der var folk så rølpa at de greide ikke å orge en konsert liksom, eller kjøpe en plate, men drikke det kunne de. Det var jævli rølpa. Vi klarte å komme oss til England, det var bare helt utrolig altså. Sinnsyk tur. Etter det så oppløste Bannlyst seg, og jeg og trommeslager'n flytta til Oslo. Så blei det jo et par nye band som kom ut av det. Thomas begynte i KafkaProssess, jeg spilte i Brent Jord en stund.
Så begynte de planene med SMH, da. Vi var vel ute i Europa i '87, da dro vi jo helt til Roma. Det var den første turen med SMH, og neste, da hadde vi med Life... nedover. Etter det så var begge de banda på et par Europa-turnéer i året, spesielt Life... var jo helt ekstremt på slutten.
B: De var jo ute et halv år av gangen.
P: Ikke et halvt år om gangen, men de hadde en uke hjemme liksom, og prøvde å lande, så var det ut igjen. De var nesten et halvt år på turné tilsammen i løpet av et år.
B: Men å lapse på gølvet til hverandre, du blir ganske sliten av det også.
P: De månedsturnéene; du var ganske ferdig når du kom hjem da.
B: Det lengste vi har hatt er tre uker liksom, kjennes godt det og, asså.
- Dette gjenspeiler det sterke samholdet punkere mellom. So Much Hate gjorde rundt 300 konserter, de langt fleste uta for Oslo. Hvor mange jobber har Drunk gjort tilsammen?
 DRUNK: Per-Arne, Tom, Bård, Roger ( ) |
B: Det begynner å bli endel, tre ganger til Tyskland med gjennomsnitlig ti konserter. Hvis det er tredve, så har vi sikkert gjort like mange i Norge. Det er kanskje bare en 60-70 .
P: Ja, det e'kke no mer, nei.
B: I løpet av fem år. De formerer seg så jævli mye disse folka her, da... Jeg er 28 og begynner å føle meg litt voksen, og så er jeg liksom unge gutten i bandet (he-he).
P: (ha-ha).
B: Det handler jo om prioritering, men vi fant ut det at siden fjoråret ble som det ble, med Per-Arne som redda Lufthavna Grünerløkka Lufthavn og Roger som gjorde seg ferdig på skolen. Det har vært øving kanskje en gang i uka. Vi spilte to spille jobber i løpet av hele fjoråret. Tre, tror jeg det var. Og det er jævli lite, ikke sant.
Ja, vi ga ut en plate, da, en splittLP, oppsamlinger av gamle innspillinger som vi har lagt på litt ny stemme. Så fant vi ut det at hvis det skulle være noe vits i det, så måtte vi bare komme oss avgårde. Så ringte han fyren i Kanada. Vi har fått booka to jobber, første (19/8) og siste (31/8). Vi skal visst holde oss rundt i det område der da. Toronto, Queebeque og litt sånn. først var han hypp'på å ta oss helt til Vancouver, men det blir sånn åtte timers kjøring hver jævla dag i to uker liksom. Men han virker som en jævla trivelig fyr, har bare kommunisert gjennom brev. Sånn gammel kontakt av Roger, som har drivi å bytta skiver i alle år, sånn like gammel som dere omtrent, tenker jeg. Han har hytte oppved en sånn sjø...
P: Dit ska e, asså. Der skal det fiskes, asså.
B: Vi skal fleske oss rundt i Kanada på seinsommer'n, jeg gleder meg stort. Da blir'e jo jævli gøy å sjekke ut noe nytt enn å bare dra til Tyskland.
P: Så skal vi jo prøve å få lagd en skive også.
B: Før vi drar, ja.
P: Vi har nesten til en LP nå...
B:...som vi har hatt et par år og som ikke er gitt ut - og nye ting, liksom. Og så har vi jo jævli mye som bare mangler tekst. Så Kanada med ny skive under armen, det tror jeg funker bra, asså. Det er visst også sånn sted hvor folk er jævli flinke til å gå på konserter da. Det er ganske stor punk-scene der også, visstnok. De er jævla metta på amerikansk nypunk, lissom, så når det kommer noe fra Europa så er'em drit nysgjerrige.
- Iallefall opplevde jeg da jeg var i Kanada at Ramones antakelig er det mest innflytelsesrike bandet på live-fronten i landets rockeklubber. Selv om Drunk ikke spiller mange Ramones-covere... Aqua-cover har de derimot gitt ut på CD!
B: Vi har gitt ut punkrockversjon av Aquas "Dr Jones". Den er på den første singelen vår, og også på den kanadiske samleCDen (kom ' 99 på Fans Of Bad Productions Records, distr.: Tiger). Vi regna jo med rettsak og oppstyr rundt bandet, men det har uteblitt.(he-he)
P: Faan.
B: Den ble faktisk ganske morsom. Ihvertfall da den var en hit, liksom.
P: Da den var en hit, så var det gøy, men nå spiller vi den liksom ikke mere.
B: Det var jævli morsomt, vi øve'n inn for en gig, vi var på Tysklandsturné og begynte å snakke om KLFs flotte oppskrift på å hvordan lage en genial poplåt, da var et av punktene You need lyrics, but not too much, for da blir folk forvirra liksom, så kom jeg på det fantastiske refrenger på Dr Jones 'Ay yippie ay ye, Ay yippie ay yo, Ay yippie ay ye, oh oh', så bare - den må vi covre, liksom. Så hadde vi en sånn hjem-fra Tysklands-turné-konsert for to år siden, eller no sånt no', og øvde inn den da...(sutt, sutt)
- Har'u skjært deg i finger'n, eller?
 DRUNK: - Vi drikker aldri før vi gå på scenen. ( ) |
B: Nei, jeg veit'a faen. Jeg må ha tatt'n på korken... Så satt den jævla bra på konsert, og så skulle vi i studio å lage den der der 7" på en tysk liten label (Revolution Inside Records, Bonn), så bare spilte vi'n inn for vi hadde litt tid til overs.
P: Så kom Tom (bassisten) opp for å finne ut hvordan den gikk. Han hadde'n der.
B: Han hadde kjøpt skiva (he-he).
P: Så kommer han opp, og har skrevet på en pappkartong: D# F# # for..., og så stod vi alle sånn, og det veksla hele tida. Det er fire toner som går der, og så veksler det så du kan bli forvirra, for det er forskjellige varianter på det, sant. Men alle sto der og følgte med krisene og heldigvis kunne alle notene sånn cirka, så det tok ikke så lang tid å øve inn den. Da vi skulle i studio, så bare spilte vi'n inn, så satt'n såå jævli bra, så fant vi ut at den må vi jo for faen bare gi ut (he-he). Men det ha'kke vært så stor rotasjon altså, det har vært så bittesmå opplag på de platene våre.
Jubileum
B: Vi har faktisk fem-årsjubileum med Drunk nå. Den 14. februar var det egentlig fem år sida jeg ble med. Det må feires.
P: Det må feires. Det er første gangen vi har hatt audition i vårt liv, siden vi starta å spille.
B: Det va'kke store audition, liksom...
P: Nei, det var bare du, men alikavæl, det var første gangen vi sku' hatt noen til å prøvesynge, og et av kriteriene var at du skulle kunne synge.
Av en eller annen mystisk grunn er alle videre referater fra denne sammenkomsten helt utilgjengelig. Det har selvfølgelig ingenting med alkohol å gjøre. Har du hengt med så langt, kan jeg gjøre deg oppmerkosm på at Drunk og SS Bondevik spiller på rockeklubben NYX i krysset Storgata og Brugata den 30 .mars. Det kan også bli en heftig kveld. Heftig dynamisk hardcore-skatepunk!
Del på Facebook | Del på Bluesky