khmer Khmer KHMER khMEEEEEEEEER
Elegant. Sofistikert. Florlett. En overmøblert scene til tross - "Khmer" er intenst tungt, men likevel delikat.
Nils Petter Molvær, Khmer / Rockefeller / 25.03.26
khmer Khmer KHMER khMEEEEEEEEER
Nils Petter Molvær trenger knapt noen introduksjon. Khmer-bandet trenger knapt noen introduksjon. Den smått legendariske skiva kom i 1997 og blåste fletta av de som trodde de visste hva Molvær drev med eller hva jazz var. Selv vi som ikke likte jazz, digga Khmer. Grensesprengende når den kom, og den har ikke blitt verken mildere eller kjedeligere med årene.
Om min siste konsert før lockdown (Nitzer Ebb) var ulidelig kjedelig og uinteressant, var de to første konsertene etter desto mer spennende. Jazzkompisen dro meg med for å hilse på herrene Eivind Aarset og Jan Bang på Tofte en deilig sommerdag i 2021, og drøyt tre måneder senere befant vi oss i selskapet til Nils Petter Molvær Quartet på Hellviktangen.
Arild Rønsen omtalte det som «Khmer-lokomotivet» i 1999. En ustoppelig urkraft, der den komplekse pling-plongen til Bang & Aarset møter de heftigste trommer av Arnesen & Lindvall - og gjennom disse fantastiske koalisjonene slanger trompeten til Molvær seg og danser til rytmene til platespiller Pål «Strangefruit» Nyhus. Bassen til Audun Erlien driver alt fremover. Lyden styres med kjærlig hånd av Sven Persson, og lysdesignet er det Tord Knudsen som står for.
Og ja, jeg elsker plingplong når det er så velspilt som dette. Du kan knapt servere noe jeg setter mer pris på. Molvær spilte konsert med Alva Noto høsten 2024. Noto var support for Einsturzende Neubauten da jeg så dem i København i 2022. Neubauten er som kjent gudene av plingplong. Verden er liten. Jeg er lykkelig.
En ørliten digresjon. Kveldens lyder klinger og ruller fremdeles i hjernen min, som den fineste champagne. Superlativene er efemeriske og unnslipper meg. Rockefeller var nesten helt full i kveld, med overraskende mange yngre publikummere. Scenen full av instrumenter, duppeditter og en gigantisk plastkledt søyle. Jeg får litt bange anelser om lyset, forbereder meg mentalt på at det kan være vrient og at da får heller bildene være like eksperimentelle som skiva var i sin tid (og i grunnen fremdeles er).
Sjelden oppleves scena på Rockefeller som for liten, men med Aarset og hans gitar omringet av elektroniske dippedutter, to trommesett og intensiteten og energien Rune Arnesen og Per Lindvall gjennomsyrer trommingen med (sammen lager de nesten mer lyd enn Les Tambours du Bronx) synes den kanskje i minste laget.
Få skiver har stått seg så voldsomt godt i sin unikhet som «Khmer». Ingen over, ingen ved siden. Hvorvidt andre har prøvd seg på denne sære, vakre, ekstravagante og florlette kombinasjonen av lyder, vet jeg ikke. Det som begynte som et bestillingsverk til Vossajazz og utviklet seg til disse magiske, mystiske, utenomjordlige melodiene kan jeg aldri tenke meg at noen har vært i nærheten av. På scenen står kanskje de ypperste musikerne vi har. Snakk om supergruppe!
Elegant. Sofistikert. Florlett. Til tross for alle disse instrumentene og to trommesett er Khmer tidvis intenst tungt, men likevel delikat. Melodiene danser i skyggene og bølger om hverandre. Tidvis er det så stille at man kunne hørt en knappenål, og magien har gjennomsyret publikum – som for én gangs skyld er helt tyste. Stillheten fra salen når det er de vareste toner som skinner fra scenen er magisk.
Khmer er jazz for de som ikke liker jazz. Rock for de som ikke liker rock. Techno for de som ikke liker techno. Og uendelig vakkert for oss som setter pris på at Molvær er klin umulig å båssette fordi han bare vil skape nydelig musikk.
Jeg finner meg etter hvert plass øverst, innerst, nesten rett over scenen, sitter med ryggen mot søylen og hodet mot sprinklene og bare nyter til siste tone svinner hen. «Khmer (live in Bergen)» ble sluppet i september i fjor. (Enda bedre enn originalen! -red.) Den er lastet ned og klar for hjemreisen. Live kan de oppleves i flere omganger i år. Det er ikke så himla langt til Kongsberg jazz festival, tenker jeg. Jeg får sikkert lurt med meg jazzkompisen.
Førtiårsfeiringen til Rockefeller ruller videre. Jeg tror kanskje denne kvelden kommer til å bli stående som et absolutt høydepunkt i år.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Stort hip'ere kan musikk vanskelig bli
(22.10.13) Når musikk blir pur velvære. Da faller mange ting på plass.
Nils Petter Molvær: Baboon Moon
(06.10.11) Han er snart like lett gjenkjennelig som Miles Davis var. Praktfullt.