Et mesterlig, ambient reisverk

Vi lytter til et musikalsk «reisverk» som behøver konsentrasjon og tonal oppmerksomhet for å holde følge med musikken i all sin komplekse enkelhet.


Det dukker stadig opp nye og uforutsigbare elementer i et tett og fascinerende samspill mellom tonal elektronikk og programmert trommelyd. Jan Bang har skapt en nesten følbar intensitet.

Musikken krever en grenseløs lydbredde, noen ganger i samsvar med tysk industrirock og 12-tonalitet, mens brokker av hovedklangene ofte er rene, og danner effektive motsetninger til deler av reisverket.

Et «reisverk» settes sammen av deler med variert betydning, det ferdige resultatet står og faller med konstruktørene; det kan bli for langt, høyt og kjedelig. Aarset og Bang har fylt sine kompositoriske utfordringer på en måte som vitner om musikalsk fantasi, kunnskap, erfaring og form!

Likevel er ikke dette musikk for alle og enhver. Det trengs ikke musikologisk viten for å forstå det uforståelige, men det fordrer to mottagelige ører og et inviterende sinn.

Aarset og Bang flytter nok uttrykket ambience flere hakk videre enn Brian Eno hadde forestilt seg - hvis dette verket i det hele tatt kan sies å ha ambient stilisme, selv om innholdet i ordet peker mot det framtidige, det uhørte, forventning og spenning.

Det er sikkert mulig å sette ord på denne musikken, men blir man klokere, beholder vi magien - og forstår musikerne det?

EIVIND AARSET & JAN BANG
Snow Catches on her Eyelashes
Jazzland Recordings


Del på Facebook | Del på Bluesky

Oh, what a perfect day!

(07.06.21) Etter en herlig lang dag i bilen gjennom vakkert landskap, en perfekt road trip dag, sier kompisen “Være med på konsert da vel?” Mjaaa, hvem spiller, hva slags konsert? “Eivind Aarset og Jan Bang. Noe jazzgreier.”


Fredag den 13: Eivind Aarset & Jan Bang

(10.03.20) Vi har fått en forhåndslytt, og det er kanskje unødvendig å si at vi liker lyden av herrene Aarset & Bang? Fredag kommer «Snow Catches on Her Eyelashes».


Gitarjazz!

(06.03.11) Ta en forsøksvis titt inn i ”T4”, sier jeg – og du vil umiddelbart forstå at Brian Eno ville gitt nærmest hva som helst for å få lov til å jobbe med dette bandet.


Eivind Aarset: Sonic Codex

(14.01.08) Skal man plukke ut en tendens i ung norsk jazz for tida, må det bli tendensen til støy – og til utagerende, fritt samspill. Eivind Aarset har i en årrekke ligget i front på dette feltet. Han er nok den norske gitaristen som ville brukt kortest tid på å øve inn et halvannen times sett som vikar for Slash i Guns ’n Roses, men han gidder åpenbart ikke å holde på med slikt lenger. Når sant skal sies, har han vel brukt om lag de siste tjue åra av sitt musikerliv på helt andre ting enn tungrock.


Eivind Aarset's Électronique Noire: Light Extracts

(18.09.01) Hvor man enn snur og vender seg: Eivind Aarset har høy stjerne, både i norsk og utenlandsk musikkliv. Han beveger seg i alle slags grenseland og er like velkommen overalt. Det inntrykket blir på ingen måte svekka med hans andre solo-utgivelse.


Drecker og Molvær vertskap i snøhule

(31.01.01) Under årets by:Larm i Tromsø vil bl.a. Anneli Drecker og Nils Petter Molvær bidra under årets bestillingsverk, Global Tempera. Sammen med musikere fra USA, Tuva og Tunisia skal de bryte musikalske grenser og knytte globale bånd.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.