Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud

Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


Du og Jeg og Bjørneboe / Røverstaden / 09.05.26


En mini-musikal spunnet rundt Jens Bjørneboes tankesett. Det var virkelig på tide, vil mange mene. For Jens Bjørneboe (1920-56) har mange fans. Bjørneboe er helten for alle som elsker det anti-autoritære. Jeg er sannelig ikke sikker, men var det ikke flere anarkister her i landet på 70-tallet enn det er i dag?

Det største fy-ordet: Formynderiet. De som tror de veit best. På vegne av alle andre. Bjørneboe:

«Formyndermennnesket er en menneskeart som – uten hensyn til eller variasjon i forhold til farve, religion eller livsanskuelse – ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytringer og livsanskuelse. Som det fremgår av betegnelsen, ser formyndermennesket sin høyeste lykke, og dessuten sin aller største dyd, sin moralske overlegenhet i dette: å formynde andre.»

Det er fra ytre høyre vi oftest hører protester mot «formynderstaten», men for Bjørneboe var de like alle sammen, alle formynderne, alle som ville at vi skulle gå i takt. Nazisten, fascisten, sosialisten. Alt som kommer fra det offentlige er forfalska, tendensiøst.

Derfor er forræderen den eneste virkelige helten. Hen som sviker sin egen gruppe. En reinskåren Dr. Stockmann i Henrik Ibsens «En folkefiende».

Sånn lyder det enkle og stramme budskapet i ”Du og Jeg og Bjørneboe”. Bjørneboe var ikke til å misforstå, og de nyskrevne sangtekstene er skrevet i hans ånd. Tidvis i paroleform, med megafon. Og da minner det hele om scener som utspilte seg på Scene 7, Club 7s teater - en scene for den frie teaterkunsten som Bjørneboe muligens elska like høyt som kong alkohol. Aller helst i kombinasjon, kanskje.

Forestillinga er bygd rundt Bjørneboes tekster, elegant framført av Einar Andreas Lund. Upåklagelig diksjon, i Bjørneboes propre riksmål.

Musikken – komponert av låtskriverparet Tomas Drefvelin og Erik Holien – er hovedsakelig av typen lett pop/rock. Noen ganger viseprega, akustisk orientert a la Pink Floyds «Wish You Were Here», en dash Dylan. Ikke ulikt Tramteatrets debut «Syngespillet mot EEC».

I bandet denne minnerike, svært hyggelige og ettertenksomme kvelden hørte vi Bendik Bergestig (gitar), Even Finsrud (trommer), Baard Slagsvold (piano), Roger Williamsen (bass), Ida Lind (kor).

9. mai var den begredelige 50-årsdagen for Jens Bjørneboes bortgang. Ser verden noe bedre ut enn da han valgte å forlate oss i 1976? Adolf Eichmann, som bare følger ordre, lever dessverre i beste velgående.

Men etter stillheten kommer den store forandring.

(Det blir flere muligheter til å oppleve "Du og Jeg og Bjørneboe" - følg med på
https://www.facebook.com/DUogJEGogBJORNEBOE)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Imminence - noen bedre?!

(03.11.26) Ikke at strykere kan redde ei dårlig skive, men de løfter noe vakkert til en helt uforståelig intens opplevelse. Imminence bekrefter igjen at de er sjukt fett band.


Frenetisk noise core

(02.11.26) De aldrende støy-punkerne Melt Banana fra Tokyo har, nedstrippet til en duo, fortsatt energien i behold. Dette ble demonstrert til gangs da de opptrådte med vanvittig intensitet på Kafe Hærverk under Oslo World lørdag kveld - etter å ha gjennomført ekstrakonsert på ettermiddagen dagen i forveien. Rasende og frenetisk, hyperaktivt og samtidig oppløftende.


Imponerende egenartet Dirty Three

(02.11.26) Den nyere musikken er mer støyende, ildfull og har flere crescendoer enn den mer meditative musikken vi husker fra starten.


Musikalsk varme fra Beverly Glenn-Copeland

(01.11.26) Menneskelig varme, vennlighet og en følsom sart stemme var den store beholdningen når kanadiske Beverly Glenn-Copeland inntok Cosmopolite under Oslo World tidlig lørdag kveld foran et sittende publikum med sin blanding av musikaler, spirituals og barnesanger.


N8NOFACE: Lyden av 2077

(30.10.26) N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.