Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud

Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


Du og Jeg og Bjørneboe / Røverstaden / 09.05.26


En mini-musikal spunnet rundt Jens Bjørneboes tankesett. Det var virkelig på tide, vil mange mene. For Jens Bjørneboe (1920-56) har mange fans. Bjørneboe er helten for alle som elsker det anti-autoritære. Jeg er sannelig ikke sikker, men var det ikke flere anarkister her i landet på 70-tallet enn det er i dag?

Det største fy-ordet: Formynderiet. De som tror de veit best. På vegne av alle andre. Bjørneboe:

«Formyndermennnesket er en menneskeart som – uten hensyn til eller variasjon i forhold til farve, religion eller livsanskuelse – ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytringer og livsanskuelse. Som det fremgår av betegnelsen, ser formyndermennesket sin høyeste lykke, og dessuten sin aller største dyd, sin moralske overlegenhet i dette: å formynde andre.»

Det er fra ytre høyre vi oftest hører protester mot «formynderstaten», men for Bjørneboe var de like alle sammen, alle formynderne, alle som ville at vi skulle gå i takt. Nazisten, fascisten, sosialisten. Alt som kommer fra det offentlige er forfalska, tendensiøst.

Derfor er forræderen den eneste virkelige helten. Hen som sviker sin egen gruppe. En reinskåren Dr. Stockmann i Henrik Ibsens «En folkefiende».

Sånn lyder det enkle og stramme budskapet i ”Du og Jeg og Bjørneboe”. Bjørneboe var ikke til å misforstå, og de nyskrevne sangtekstene er skrevet i hans ånd. Tidvis i paroleform, med megafon. Og da minner det hele om scener som utspilte seg på Scene 7, Club 7s teater - en scene for den frie teaterkunsten som Bjørneboe muligens elska like høyt som kong alkohol. Aller helst i kombinasjon, kanskje.

Forestillinga er bygd rundt Bjørneboes tekster, elegant framført av Einar Andreas Lund. Upåklagelig diksjon, i Bjørneboes propre riksmål.

Musikken – komponert av låtskriverparet Tomas Drefvelin og Erik Holien – er hovedsakelig av typen lett pop/rock. Noen ganger viseprega, akustisk orientert a la Pink Floyds «Wish You Were Here», en dash Dylan. Ikke ulikt Tramteatrets debut «Syngespillet mot EEC».

I bandet denne minnerike, svært hyggelige og ettertenksomme kvelden hørte vi Bendik Bergestig (gitar), Even Finsrud (trommer), Baard Slagsvold (piano), Roger Williamsen (bass), Ida Lind (kor).

9. mai var den begredelige 50-årsdagen for Jens Bjørneboes bortgang. Ser verden noe bedre ut enn da han valgte å forlate oss i 1976? Adolf Eichmann, som bare følger ordre, lever dessverre i beste velgående.

Men etter stillheten kommer den store forandring.

(Det blir flere muligheter til å oppleve "Du og Jeg og Bjørneboe" - følg med på
https://www.facebook.com/DUogJEGogBJORNEBOE)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Da The Band’s Band feira The Band

(10.09.26) En varmende hyggekveld for gamle kjente, både på og i salen. Men det skrangla litt for mye – oppe på scenen.


President er mann for sin hatt

(10.09.26) Plutselig er det r’n’b-takter. Og jazz. Og masse trommer. Beinharde, sjukt tekniske trommer som går rett inn i margen. Ei veldig behagelig skive.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.