Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud

Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


Du og Jeg og Bjørneboe / Røverstaden / 09.05.26


En mini-musikal spunnet rundt Jens Bjørneboes tankesett. Det var virkelig på tide, vil mange mene. For Jens Bjørneboe (1920-56) har mange fans. Bjørneboe er helten for alle som elsker det anti-autoritære. Jeg er sannelig ikke sikker, men var det ikke flere anarkister her i landet på 70-tallet enn det er i dag?

Det største fy-ordet: Formynderiet. De som tror de veit best. På vegne av alle andre. Bjørneboe:

«Formyndermennnesket er en menneskeart som – uten hensyn til eller variasjon i forhold til farve, religion eller livsanskuelse – ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytringer og livsanskuelse. Som det fremgår av betegnelsen, ser formyndermennesket sin høyeste lykke, og dessuten sin aller største dyd, sin moralske overlegenhet i dette: å formynde andre.»

Det er fra ytre høyre vi oftest hører protester mot «formynderstaten», men for Bjørneboe var de like alle sammen, alle formynderne, alle som ville at vi skulle gå i takt. Nazisten, fascisten, sosialisten. Alt som kommer fra det offentlige er forfalska, tendensiøst.

Derfor er forræderen den eneste virkelige helten. Hen som sviker sin egen gruppe. En reinskåren Dr. Stockmann i Henrik Ibsens «En folkefiende».

Sånn lyder det enkle og stramme budskapet i ”Du og Jeg og Bjørneboe”. Bjørneboe var ikke til å misforstå, og de nyskrevne sangtekstene er skrevet i hans ånd. Tidvis i paroleform, med megafon. Og da minner det hele om scener som utspilte seg på Scene 7, Club 7s teater - en scene for den frie teaterkunsten som Bjørneboe dessverre ikke fikk oppleve, men som han ville ha elska like høyt som kong alkohol. Aller helst i kombinasjon, kanskje.

Forestillinga er bygd rundt Bjørneboes tekster, elegant framført av Einar Andreas Lund. Upåklagelig diksjon, i Bjørneboes propre riksmål.

Musikken – komponert av låtskriverparet Tomas Drefvelin og Erik Holien – er hovedsakelig av typen lett pop/rock. Noen ganger viseprega, akustisk orientert a la Pink Floyds «Wish You Were Here», en dash Dylan. Ikke ulikt Tramteatrets debut «Syngespillet mot EEC».

I bandet denne minnerike, svært hyggelige og ettertenksomme kvelden hørte vi Bendik Bergestig (gitar), Even Finsrud (trommer), Baard Slagsvold (piano), Roger Williamsen (bass), Ida Lind (kor).

9. mai var den begredelige 50-årsdagen for Jens Bjørneboes bortgang. Ser verden noe bedre ut enn da han valgte å forlate oss i 1956? Adolf Eichmann, som bare følger ordre, lever dessverre i beste velgående.

Men etter stillheten kommer den store forandring.

(Det blir flere muligheter til å oppleve "Du og Jeg og Bjørneboe" - følg med på
https://www.facebook.com/DUogJEGogBJORNEBOE)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.


Ringo koser seg i gyngestolen

(07.05.26) Gode, gamle Ringo (85). Favorittbestefaren til alle som liker The Beatles. Han gir ut plater støtt og stadig, og befinner seg åpenbart på et sted i livet der det er godt å være.


Den kristne rebellen Erik Hillestad

(05.05.26) Den er en anstrengelse å lese, og den må ha vært en anstrengelse å skrive. Men det er mödan värd, som svenskene sier. 500 sider mat for tanken.


Kneecap i smulere farvann

(04.05.26) På ingen måte noen lettvekter, men hviler det en spesiell ro over denne skiva?