Stort hip'ere kan musikk vanskelig bli
Når musikk blir pur velvære. Da faller mange ting på plass.
Det aner meg at Nils Petter Molvær er møkk lei av å bli sammenligna med Miles Davis. Men når «Noise 2» åpner på en måte som gjør at du bare må vente på åpninga av «Bitches Brew» - da får han tåle det! Og det fins langt verre folk å bli sammenligna med her i livet.
Når det er sagt, så er denne åpningssekvensen det eneste som går i retning Miles anno 1970. Hvis du misforstår meg rett, så spilte Miles Davis aldri så moderne som det Nils Petter Molvær gjør i samarbeid med Moritz von Oswald. Innholdet i dette duosamarbeidet var ikke funnet opp på Miles’ tid, og det viser seg altså mulig å revolusjonere conetemporary music – også etter at Gud måtte forlate oss.
Moritz von Oswald kommer fra Berlin. Starta sin karriere som perkusjonist, men som produsent er han knytta til store navn i pop/electronica som The Associates og The Orb. Så vidt jeg kan forstå, gjør han alt på dette albumet – utenom å spille trompet.
«1/1» er en illustrerende tittel, all den stund de spiller omtrent like mye. Mer presist; så godt som hele tida - begge to. Det vil si i bortimot 70 minutter. Så Nils Petter Molvær spiller solo i over en time? Ja, det er helt sant! Det betyr ikke at ting og tang ikke er avtalt på forhånd – for det skal gudene vite at det er – men dette er ikke akkurat «Time After Time», om du forstår.
Molvær improviserer over det lekreste kompet som noen gang er lagt ut. Jeg tror ikke Oswald benytter noe annet enn maskiner, men det låter så tvers gjennom menneskeskapt. Ambient? Njaaa... men ofte i et strikt beat, med verdens cleaneste cymbal.
Man skal være forsiktig med å rope «revolusjon», også i musikken – i hvert fall om man behandler mannen som lagde «Khmer». Men dette er så avgjort en ny milepæl i Nils Petter Molværs karriere. Dette er så coolt, at det er vanskelig å finne ord.
NILS PETTER MOLVÆR/MORITZ von OSWALD
1/1
Emarcy/Universal
Del på Facebook | Del på Bluesky