Oh, what a perfect day!
Etter en herlig lang dag i bilen gjennom vakkert landskap, en perfekt road trip dag, sier kompisen “Være med på konsert da vel?” Mjaaa, hvem spiller, hva slags konsert? “Eivind Aarset og Jan Bang. Noe jazzgreier.”
Eivind Aarset, Jan Bang / Bokhandleren på Tofte / 05.06.21
Jazz, njæææ, er jo kjente navn, men jazz er ikke helt min greie.
Samtidig tenkte jeg tilbake til at siste konserten jeg var på – det var i februar i fjor, Nitzer Ebb, som jeg syntes var elendig; og jeg var tross alt ikke direkte misfornøyd med to timer med Thurston Moore band selv om det kanskje ikke var helt det jeg forventa. Savnet etter å dra på konsert har vært stort! Så det var ikke så fryktelig vanskelig å overtale meg selv til at det sikkert ville være moro.
Aarset bør være et kjent navn for de fleste. Han har samarbeidet med alt fra Anne Grete Preus og Lillebjørn Nilsen til Mari Boine, Nils Petter Molvær og Bugge Wesseltoft, og har vært studiomusiker på flere hundre skiver. Som elektronisk jazzgitarist har han en høyst særegen stil som har bidratt til hans gode ry. Jan Bang er professor i elektronisk musikk ved Universitetet i Agder og har spilt med en minst like imponerende og variabel liste – fra Morten Harket til David Sylvian.
Og settingen er perfekt. Om jeg har vært på Tofte før, er det uendelig lenge siden. Etter å ha kjørt gjennom norsk landskap på sitt absolutt vakreste inntar vi det som like gjerne kan være en søvnig liten småby lenger ned på Sørlandet. Midt i hovedgata, mellom bensinstasjonen og Barbershopen (som visstnok nettopp har fått skjenkebevilling) ligger Bokhandleren.
Ronnie MAG Larsen tok over bokhandelen for snart fire år siden. Og dette er virkelig en bokhandel, en god gammeldags en, der bilder av forfattere (kjente som ukjente) pynter opp i et trivelig lokale med bord og stoler, bøker, vinylskiver og en liten bar. Her arrangeres det alt fra konserter og quiz til barneteater. Larsen sjøl er klar på sine synspunkter. I mars i år ga han bort bøkene en notorisk antivakser og covid-19-fornekter hadde skrevet, annonsert som “Det er ikke alt en sunnmøring skal tjene penger på. Bare å hente så lenge lageret rekker.”
Kompisen og jeg har fått sitteplass på første rad. Ronnie ønsker velkommen, og leser blogginnlegget sitt fra da konserten først var satt opp i desember i fjor (i likhet med alle andre konserter – dette er tredje forsøket). Det er en hyllest til Aarset og Bang, til norsk musikk og til entreprenørskapet som finnes i små bygder – og som er grunnen til at perler som Bokhandleren på Tofte eksisterer. Jeg kjenner meg så godt igjen i den følelsen av at dette, det har vært et personlig mål og en seier for ham, og er gromkveld nummer én!
På scenen står det to bord; ved det ene ligger det en sliten gammel gitar, koblet til sikkert hundre forskjellige brytere, knapper, pedaler og andre dippedutter. Jeg lurte på om patentbåndet øverst på gitarhodet var for å holde noe sammen. På det andre står en bærbar pc og noen svarte bokser med brytere og knotter og lys, og jeg kjenner at jeg gleder meg mer og mer.
Jeg er som kjent veldig glad i elektronisk dippeduttmusikk, selvlagde instrumenter og variasjoner og oppfinnsomhet og jeg var hekta fra første tone.
For musikken, hvilken herlig musikk! Lydbilder som var større enn himmelen, med elementer fra alle genre. Jeg begynte å tenke ambient med dark wave, så raste det på med litt industrial, og så dukket Velvet Underground opp. Patentbåndet på gitarhodet var fascinerende og lydene som kom fra dem sendte meg tilbake til en herlig aften med Blixa Bargeld og Teho Teardo i Moss. Elementer fra alle genre blandet seg inn og der det kunne blitt suppe, ble det kaotisk symfonisk. I en verden der musikalsk middelmådighet stadig oftere skjules av forvrengning og sus kjenner jeg at jeg setter stadig mer pris på artister der hver eneste tone har en rolle. Da trer det mektige lydbildet frem, det blir en storslagen tordenstorm på en sommerdag fremfor en endeløs snøstorm på en sur januarmorgen.
Vi sitter i en bokhandel på Tofte men fantasien får vinger og det er så vakkert, så vakkert. Det er en grønn blomstereng med prestekrager i stekende sol, det er fullmånen som henger over Oslofjorden midtsommers, det er et folketomt Oslo tidlig en tirsdags morgen og det er den svarte tordenstormen foran huset mens sola skinner fra skyfri himmel bak. Duppedittnerden i meg fascineres av spilleprosessene, gitaren låter som en theremin før den hopper over til gitar og så forsvinner videre i den mykeste fløyel. Boksene til Bang er kanskje unnselige, men lydene de produserer er hinsides.
Hvilken fantastisk førstekonsert å oppleve, etter halvannet år uten! Etter konserten ba jeg Aarset om setliste – først og fremst for å kunne finne frem til dem digitalt. Purplebright, Asphalt Lake, Two days in June, The witness, Serenade og Nightspell er alle fra skiva “Snow Catches On Her Eyelashes”, som ble utgitt i 2020 og kan finnes på bandcamp. Dette er den første utgivelsen til duoen, og jeg håper virkelig det kommer mange fler.
Bokhandleren på Tofte er nesten grunn god nok til å flytte til Tofte. “Norgesferie” trenger ikke være å humpe over ørten fjelloverganger med campingvogn, det kan være så enkelt som en dagstur til Tofte – programmet fremover inkluderer både Lars Martin Myhre og Helge Jordal.
Det hender man er på rett plass til rett tid. Dette var en slik kveld. Etter at konserten var over, måtte jeg bare bla i LP-boksene av gammel vane, for det hender jo man finner gullkorn. Og jeg fant diamanten – Lou Reeds “Transformer”, en av de viktigste skivene i livet mitt, med en av de vakreste linjene i noen sang noensinne: Oh, it's such a perfect day; I'm glad I spent it with you.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.