Bæltungt, intenst og sjukt fett

Drivende tungt og dansbart. Hvilken glede!


Oslo Rock Festival. Sommeren 1995. Kick-off på Rådhusplassen. På den store scenen står rundt femten oljefat. Her skal det tydeligvis dæljes, det står én mann bak hvert fat. De hadde med noen flere, med synther og mikrofoner, men det var oljefatene som fascinerte meg. Midt på scenen står en enslig mann, en seremonimester kanskje? Jeg sto der og lurte på hva i huleste dette skulle forestille.

Kjettinger henger fra riggen. Franskmennene er svette, halvnakne, anonyme, med store stokker. De står klare for at seremonimesteren skal igangsette ... ofringen? Tilbedelsen? Jeg husker jeg sto der og var fryktelig usikker på hva som skulle skje.

At vi fikk servert en av de råeste konsertene det året, hadde jeg aldri forventa. Dessverre var dette i interwebens spede barndom, i beste fall kunne mobiler både ringe og sende sms, Ebay og Amazon eksisterte ikke og det var nesten umulig å få tak i vinylskivene til slikt et absurd, underlig, fransk band.

Heldigvis har jeg kunnet følge med dem via bandcamp de siste årene, og det er faktisk akkurat like tøft som jeg husker! Bæltungt, intenst og sjukt fett. At de har spilt live med Sepultura overrasker overhodet ikke.

«The Wild Pack» er sånn ca. den niende skiva deres, og er akkurat så tung, drivende og dansbar som jeg forventer. Jeg har ventet på denne utgivelsen lenge – at de slapp den et par dager for tidlig er bare gledelig!

Låliste: Whore // Am I Dead Enough (Alt Version) // Echoes Of Tomorrow // Jungle Jazz (W.O.M.P. Version) // Evilution (EP Edit Version) // We Need Godz


Del på Facebook | Del på Bluesky

Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.