Bæltungt, intenst og sjukt fett

Drivende tungt og dansbart. Hvilken glede!


Oslo Rock Festival. Sommeren 1995. Kick-off på Rådhusplassen. På den store scenen står rundt femten oljefat. Her skal det tydeligvis dæljes, det står én mann bak hvert fat. De hadde med noen flere, med synther og mikrofoner, men det var oljefatene som fascinerte meg. Midt på scenen står en enslig mann, en seremonimester kanskje? Jeg sto der og lurte på hva i huleste dette skulle forestille.

Kjettinger henger fra riggen. Franskmennene er svette, halvnakne, anonyme, med store stokker. De står klare for at seremonimesteren skal igangsette ... ofringen? Tilbedelsen? Jeg husker jeg sto der og var fryktelig usikker på hva som skulle skje.

At vi fikk servert en av de råeste konsertene det året, hadde jeg aldri forventa. Dessverre var dette i interwebens spede barndom, i beste fall kunne mobiler både ringe og sende sms, Ebay og Amazon eksisterte ikke og det var nesten umulig å få tak i vinylskivene til slikt et absurd, underlig, fransk band.

Heldigvis har jeg kunnet følge med dem via bandcamp de siste årene, og det er faktisk akkurat like tøft som jeg husker! Bæltungt, intenst og sjukt fett. At de har spilt live med Sepultura overrasker overhodet ikke.

«The Wild Pack» er sånn ca. den niende skiva deres, og er akkurat så tung, drivende og dansbar som jeg forventer. Jeg har ventet på denne utgivelsen lenge – at de slapp den et par dager for tidlig er bare gledelig!

Låliste: Whore // Am I Dead Enough (Alt Version) // Echoes Of Tomorrow // Jungle Jazz (W.O.M.P. Version) // Evilution (EP Edit Version) // We Need Godz


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gnistrende Live-Evil, Cosmopolite!

(20.08.26) Gjennom et etter hvert langt liv som publikummer, har jeg hatt mange uforglemmelige konsertopplevelser. Det som utspilte seg på Cosmopolite 15. august det herrens år 2026 skriver seg glatt inn på min personlige Topp 5-liste. Og der er nåløyet trangt.


Jaga og KSO – altfor mye på en gang

(19.08.26) Jaga Jazzist og Kristiansand Symfoniorkester – et samarbeid der absolutt ingenting kunne skjære seg?


Smått genialt, Zeal & Ardor

(18.08.26) Hinsides alt annet jeg hadde hørt. Rett i margen.


Og plutselig ble Øya kvinnefestival!

(18.08.26) Kvinne-pop er ikke kvinne-pop. Om du noen gang har gått rundt i den villfarelsen, skulle du vært på Øyafestivalens avslutningsdag.


Entertaineren Stig Brenner

(17.08.26) Stig Brenner er rett og slett en himla dyktig entertainer som kan trollbinde publikum uansett hva slags musikalske preferanser de har, tror jeg.


Pulserende og mørkt fra Nick Cave

(17.08.26) Australieren har en tilstedeværelse som er både truende og forkynnende, men også sår. Få kan engasjere Øya-publikummet som ham!