Motorpsycho: Fett som faen og tight som te
Få band kan spille et akustisk sett som support for seg selv, før de drar avgårde med et heftig dieselmoment fra akustiske strenger. “Gamle ikke-hits blir som nye”, sier Bent Sæther - og hva gjør vel det, når Motorpsychos ikke-hits er langt bedre enn de aller fleste “hits” man har blitt servert opp gjennom tida?
Motorpsycho / Rockefeller / 09.09.23
Jeg er egentlig veldig fristet å bare henvise til da de spilte på Sentrum Scene i april i fjor. Motorpsycho spiller lenge og gir oss en salig blanding fra akustisk til prog, det låter fett som faen og tight som te og det blir ikke bedre enn dette! Og et utsolgt Rockefeller er helt enige med meg. Nå er vi ferdig med festivalsommer og det er på tide å trekke inn, drekke øl og kose seg med kjente og kjære artister i lokaler der luftfuktigheten når stadig imponerende høyder.
Motorpsycho i storform på Rockefeller er absolutt en bra start på høstkonsertsesongen! I fjor var det 12 låter fra 11 skiver, nå var det 19 fra 7 (inklusive fire coverlåter). Produksjonen deres er det bare å la seg imponere over. Konsertlengden og låtutvalget dekker sulten, uansett hvilken periode og genre man foretrekker med trønderne så fikk man en smakebit. For å være helt ærlig, jeg savnet ikke banjoen; jeg har vært plaget med å lytte til elendig, endeløs banjohelvete på repeat på supporttelefon i over en time totalt den siste uka. Siste telefonen kjente jeg at nuh slår jeg noen snart. Særlig når problemet ikke løses.
Problemer er det ingen av denne kvelden. Tempoet varierer fra lugnt og rolig til progrock inn i uendeligheten så ganen blir tørst og ørene synger i fryd. Bak bandet vises videoer uten at jeg skal si for mye om hva som foregikk der; jeg er ikke blant dem som synes det er greit å brøyte seg fremover i salen uten grunn. Det er mer spennende å bevege seg rundt og fokusere på lydbilde og -plassering og det låt knall gjennom hele salen (dog var det kanskje litt større forskjell på lyd avhengig av hvor man var på Sentrum Scene i fjor?).
Dessuten må jeg få sjekka ut “Yay!” som kom i juni og som har gått meg hus forbi. Alltid moro med ny musikk! Særlig når de nå har roet alt noen hakk, det kan bli spennende. Back to basics og sånn.
Uansett: Atter en knallbra konsert og en veldig bra start på sesongen. God lytting!
Setliste: Real Again (Norway Shrugs and Stays At Home), Mad Sun, Upstairs-Downstairs, Can't Find My Way Home, Big Surprise, Sinful, Wind-Borne, Dank State, Hotel Daedalus, Black as Night, Cold & Bored, Whip That Ghost (Song for a Bro'), Patterns, Gullible's Travails, Sentinels, The Nerve Tattoo, Überwagner or a Billion Bubbles in My Mind, The Pilgrim, Plan #1, A.S.F.E., Rock Bottom
Del på Facebook | Del på Bluesky
Motorpsycho - det er vanskelig å finne ord
(07.04.25) Motorpsychos n’te skive «Motorpsycho» kom i februar, og Arild skrev «(...) er Motorpsycho en slags perpetuum mobile prosess. Ingen konsert er helt lik den foregående, og ingen plate er helt lik den foregående.» Og jeg er så enig.
Tons of Rock: Motorpsycho gjør aldri en dårlig konsert
(01.07.24) Endelig har hobbyen «gåpåMotorpsychokonsert» begynt å nå 90-tallets nivåer. Nå kan vi telle én gang i fjor, en gang i 2022, jeg skal til Fredrikstad og se dem om et par måneder sammen med De Utvalgte på Gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted, «Det siste værste», og nå på Tons of Rock.
Mesterverkenes mesterverk
(09.09.17) Motorpsycho topper seg sjøl. Og det meste som ellers er skapt i rock-universet.
De to store i norsk rock?
(01.08.16) Hvor viktige er Motorpsycho? Og hvor viktige har de vært for norsk rock?
Motorpsycho på utstilling
(04.12.02) Lørdag 7. desember. Årets siste platemesse. Dagen vil stå i Motorpsychos tegn.
Motorpsycho på Rockefeller
(24.09.99) Gladmelding til hovedstadsfolket: Fredag 15. oktober spiller Motorpsycho på Rockefeller.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.