Motorpsycho - det er vanskelig å finne ord
Motorpsychos n’te skive «Motorpsycho» kom i februar, og Arild skrev «(...) er Motorpsycho en slags perpetuum mobile prosess. Ingen konsert er helt lik den foregående, og ingen plate er helt lik den foregående.» Og jeg er så enig.
Motorpsycho / Sentrum Scene / 05.04.25
Dette er fjerde gangen jeg ser dem på like mange år. Konserten på Sentrum Scene i april 2022 var helt annerledes enn på Rockefeller året etter, som igjen var noe helt annet enn det de presenterte på Tons of Rock i fjor.
To timer og trettifem minutter fikk et fullstappet Sentrum. Atten låter, som tilsier en snittlengde per låt på over åtte minutter. Skikkelig progkveld, med andre ord. Kanskje er det nettopp der de er best?
Når det gjelder Motorpsycho-konserter føler jeg at det blir mye gjentagelser i det jeg skriver. Vakkert, storslagent, Kvalitet med stor K. Jeg tror ikke det var utsolgt på Sentrum i 2022, det var enklere å bevege seg i lokalet og sjekke ut lyden og det visuelle som ble vist på sceneteppet da, men det låt like bra som det alltid gjør.
På de fleste konserter er fotoinstruksen «Første tre låter fra pit» som av og til er veldig enkelt, som med Mortiis i fjor der han bare spilte to låter (dog var de rimelig lange). Verre var det med Bad Religion der det ble sju minutter og seksten sekunder. Motorpsycho er snille sånn sett. «Ingen begrensninger fra piten», så da kan man fokusere på musikken og ikke å måtte ta flest mulig bilder på kortest tid.
Fra piten får man dessuten sett hvor gøy de har det på scenen. Spillegleden er tydelig og de gliser godt og ofte. Jeg tror trommis Olaf Olsen gleder seg til hver eneste arbeidsdag med bandet, for han smilte gjennom mesteparten av konserten. Hvorvidt det var Confucius, Mark Twain eller en anonym professor som uttalte «Find a job you love, and you will never have to work a day in your life» er uvisst, men jeg vet ikke om bedre eksempler på denne leveregelen enn Motorpsycho.
Jeg digger å se band som har det så gøy på scenen. Dog er nok hovedgrunnen til at jeg ser dem år etter år at de er så himla dyktige. Jeg har aldri gått skuffet fra en konsert med dem.
Dermed er det ikke overraskende at det hele tiden er et tilsig av nye fans. Få band er i stand til å både holde på de gamle og samtidig rekruttere nye med hver eneste utgivelse. Det hjelper sikkert at de har en større skiveproduksjon enn noen andre jeg vet om, og bytter vilt og hemningsløst mellom genre. At det alltid høres ut som Motorpsycho uansett er egentlig smått fantastisk.
Takk for atter en storslagen kveld, Motorpsycho, og jeg gleder meg til neste års konsert!
Låtliste: Three Frightened Monkeys // The Quick Fix // W.C.A. // Whip That Ghost (Song for a Bro') // Balthazaar // Manmower // Lucifer, Bringer of Light // Mountain // Stanley (Tonight's The Night) // Kill Some Day // Patterns // Psychotzar // 577 // The Nerve Tattoo // Hyena // The United Debased // Core Memory Corrupt // Gullible's Travails //
Del på Facebook | Del på Bluesky
Tons of Rock: Motorpsycho gjør aldri en dårlig konsert
(01.07.24) Endelig har hobbyen «gåpåMotorpsychokonsert» begynt å nå 90-tallets nivåer. Nå kan vi telle én gang i fjor, en gang i 2022, jeg skal til Fredrikstad og se dem om et par måneder sammen med De Utvalgte på Gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted, «Det siste værste», og nå på Tons of Rock.
Mesterverkenes mesterverk
(09.09.17) Motorpsycho topper seg sjøl. Og det meste som ellers er skapt i rock-universet.
De to store i norsk rock?
(01.08.16) Hvor viktige er Motorpsycho? Og hvor viktige har de vært for norsk rock?
Motorpsycho på utstilling
(04.12.02) Lørdag 7. desember. Årets siste platemesse. Dagen vil stå i Motorpsychos tegn.
Motorpsycho på Rockefeller
(24.09.99) Gladmelding til hovedstadsfolket: Fredag 15. oktober spiller Motorpsycho på Rockefeller.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.