“Vi ser oss ikke tilbake” – et fremadrettet tilbakeblikk med Motorpsycho – del 3

Sammen med Motorpsycho vandrer PULS rundt i den fargerike «landsbyen» Svartlamoen i Trondheim. Vi snakker om kampen om Svartlamoen, tar opp tråden fra intervjuet de ga oss i 1997 – og vil de anbefale ungene sine å gå rock’n’roll-veien?

Av Kirsti Thisland // 05.08.20

---

(NB! Dette er del 3 av et langt intervju. Vi anbefaler deg å lese del 1 og 2 først! Du finner de andre delene under «Les mer» nederst i artiklen. Vi har også digitalisert det opprinnelige intervjuet fra 1997)

Og når vi snakker om ambisjoner – det har blitt en del priser og stas på bandet gjennom årene. 4 Spellemannpriser, 8 nominasjoner til samme pris, Alarmprisen, Nord-Trøndelag fylkes kulturpis, Edvardprisen, Gammleng-prisen … heller ikke denne listen er komplett.

– Hvilken pris har vært den gjeveste til nå?

– Det er den prisen som innebærer statslønn! Men den har vi ikke fått ennå, sier Bent. – HINT-HINT!

Det viser seg at de har et veldig avslappet forhold til prisene og utmerkelsene.

– Mange av prisene blir litt sånn "Å, vi er så stolte av dere, her har dere 2500 kroner på deling, kjøp dere en smultring" – og så skal vi være hoffnarr og smile pent på et bilde med ordføreren. Jeg skjønner at det er godt ment, men de burde skjerpe seg, sier Bent.

– Gi så det monner, skyter Snah inn.

– Gammleng-prisen er vel den gjeveste til nå, for den fikk vi for skriving – det er en fagpris. Ellers så tar vi det med på veien, kan du si. Det var forresten en morsom opplevelse å være subjekt for en utstilling på Rockheim. Da måtte vi lete frem gamle tøfler og det som var, samtidig som vi spurte oss selv: "Skal vi på museum nå, betyr det at vi er pensjonert? Prøver de å fortelle oss noe? Er dette et hint?" Men folkene på Rockheim er veldig seriøse, og gjorde et nitid arbeid. For vår del var det godt å være nødt til å rydde litt – det er sikkert sunt. Vanligvis ser vi oss ikke tilbake, det vi skal gjøre er viktigere enn det vi italic har gjort.

SITATSJEKK FRA FORTIDEN – DEL 1

Jeg vil likevel insistere på noen ekstra tilbakeblikk. Vi har med et par sitater fra forrige intervju som vi gjerne vil vite hva de tenker om i dag. "Uffda …" mumles det fra bandet.

Et av de sitatene vi bet oss merke i fra forrige gang var "Vi er blant de mest interessante bandene som er lett tilgjengelige". Hva tenker bandet om dette, stemmer det fortsatt?

– Ja, det syns jeg. Det var ikke vanskelig å få tak i oss nå, var det vel? spør Bent, påtatt troskyldig. Etter litt latter får vi et mer seriøst svar.

– Det spørs. Den gangen hadde man en definert mainstream, der alt annet bevegde seg rundt det. Den mainstreamen finnes ikke mer. Nå er all musikk nisje. Innen nisjene vi befinner oss i, vil jeg si at det stemmer. – Men vi er ikke lettfattelige, det skal være noe å tygge på, skyter Snah inn.

Jeg sier at jeg hører noe som minner meg om Mastodon på siste skiva, "The Crucible".

– Mastodon og High On Fire er absolutt blant band som treffer meg av nyere metal, sier Bent. – Men jeg vil ikke si at vi er inspirert av dem.

– Det er kanskje de som er inspirert av dere? prøver jeg.
– Haha, ja, vi har holdt på lenger enn dem i hvert fall, flirer Bent. – Vi tar dem på ansiennitet. De er vel på din alder, sier han henvendt til Tomas. – De har en jævlig bra trommis.

SITATSJEKK FRA FORTIDEN – DEL 2

Det andre sitatet vi har med oss, er følgende: "Før var vi yngre og mer idealistiske. Nå blir vi gamle og feite og spiller kjedelig voksenpop."

– Vi gjorde jo det! kommer det kontant fra Bent og Snah.
– Men det var Gebhardt sin feil, det er derfor han er ute av bandet, forter Bent seg å si.
– Ha ha, ja, skriv det! stemmer Snah i. – Det er historieforfalskning på høyt plan!

Etter litt spekulasjon rundt hvordan Gebhart ville reagert på disse falske beskyldningene, kommer vi tilbake til sitatet. De mener at de sikkert har laget kjedelig voksenpop også, men at de syns det var både kult og interessant mens de holdt på.
– Vi har en god treff- og bomprosent, slår de fast til slutt.

SVARTLAMOEN – “VI VANT!”

Et annet viktig aspekt ved livet til Motorpsycho er Svartlamoen. Sist vi møtte dem var de engasjert i en stor kamp om området, og uttalte til oss at "Vi vil få den tause majoriteten til å forstå at det ikke er ´pønkerne-mot-oss´-opplegget, men en sunn og fornuftig greie. Jeg håper flere ser verdien i Svartlamoen!" Så hvordan gikk det egentlig?

– Vi vant! utbryter Bent. – Kampen toppa seg i 97/98 da Strandveien Auto kjøpte hele området for 12 millioner. Så blei det rabalder, og vi rabaldret også. Etter to år kjøpte kommunen området tilbake for 24 millioner. Svartlamoen boligstiftelse og Svartlamoen kultur- og næringsstiftelse ble opprettet. De to stiftelsene disponerer hele området, og betaler husleie til kommunen. Trivselen går litt opp og ned, men stort sett er det veldig fint her.

De forteller at beboermassen vokser, det bygges noen nye hus borti gata, og det er masse unger som løper rundt her. Det er også en egen barnehage på området. Når Svartlamoen blir beskrevet for utenforstående, sammenlignes det tidvis med Christiania i København. Det er bandet dypt uenige i.

– Dette er langt fra Christiania, kommer det bastant fra Snah. – Det er ikke noen pusherstreet her, rusmidler er ikke en del av greia, selv om det sikkert er noen som sitter og drikker øl en plass på Svartlamoen, for all del.

Bent inviterer oss med på en runde på området, og det sier vi selvsagt ikke nei til.

FARGERIK LANDSBY

Så vandrer vi mellom trehus i glade farger, overgrodde hager som får tankene inn på det danske "vill med vilje"-hagekonseptet, vegger med fargerik graffiti og street art - det minnner mest av alt om en liten landsby midt i byen. Vi stopper ved en liten rekke hus som er bygget av gjenbruksmaterialer.

– De får materialer og bygger sitt eget hus, forteller Bent. – Men om de vil flytte, får de ingen penger for huset.

Like ved siden av ligger Avant Garden – områdets felleshage, eller "slanghage" som de også kaller det.

– De pleide ha bier her, og du får kjøpt Lamon-honning, forteller Bent idet vi passerer et koselig mikrohus.

Han peker ut barnehagen, alle stedene Motorpsycho har holdt til, og vi ser hvor musikkvideoen til “Wearing Your Smell” ble syklet og filmet.

– Her så jeg min første konsert med Motorpsycho, tror jeg, kommer det fra Tomas.

Bandet hilser på beboerne vi passerer, og vi får en skikkelig småbyfølelse. Bent viser oss noen fargerike oblatmalerier på husene vi passerer.

– Ser du kunsten på husene? Det er en gave fra Håkon Gullvåg og Håkon Bleken. De har malt små malerier på alle husene, for å gi dem verdi og bevaringsverdighet.

LEGENDARISK KUNSTNERPROTEST

I Biskop Darres gate 10 får vi også se det legendariske veggmaleriet av de to kunstnerne, malt i forbindelse med 1000-års jubileet i Trondheim. Kommunen ville sanere området, men så tok kunstnerne grep.

Verdien på denne veggen i dag kan vi bare spekulere i. Verdien den har for de som bor her, kan man nok ikke måle i kroner og øre. Det var da kommunen ville flytte dette bygget til et annet sted, og rive resten av området, at de to kunstnerne kom tilbake og malte oblater på resten av bebyggelsen også, i en kunstnerisk protest mot det politiske vedtaket. Og det virket.

– Det var en fantastisk gave til Svartlamoen, slår Bent fast.

Vi går videre, og kommer forbi gratisbutikken. Her leverer beboerne brukbare ting som de ikke trenger selv mer, og andre forsyner seg. Ramp pub og spiseri er godt kjent i Trondheim, men ellers er det ikke noen utesteder her, bortsett fra Verkstedhallen der det blant annet arrangeres konserter. Vi stopper opp ved noen hus som er i ferd med å bli etterisolert, og bandet uttrykker glede over den pågående oppgraderingen av de gamle husene. Et par steder er det også telt som fungerer som bolig nå på sommeren.

Livsstilen her er nok ikke for alle. Det er et fellesskap med allmøter og engasjement, og en egen type mennesker som bor her.

Det er lett å se, og også lett å forstå, at bandet har en helt spesiell kjærlighet for dette unike området. Vi spør om de er redde for at området kan bli hipt, og slik stå i fare for å miste sin egenart?

– Jeg kan ikke se for meg at det skjer, sier Bent. – Svartlamoen er for stigmatisert her i Trondheim.

PENGER GJØR DEG IKKE LYKKELIG!

Det er en lang, innholdsrik og spennende karriere Motorpsycho har bak seg, og vi lurer helt til slutt på hvilke historier de vil fortelle sine barnebarn når den dagen kommer.

– Det spørs hvor gammelt barnebarnet er på det tidspunktet, og hvor langt unna faren er når vi begynner å fortelle. Vi lar nok det være svaret, ler de.

På spørsmål om de vil anbefale sine egne barn å plukke opp en gitar og gå i fedrenes fotspor en gang, svarer Bent umiddelbart:

– Når det gjelder bransjedelen av dette livet: Nei. Men når det gjelder lidenskapen: Ja! Absolutt.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky