«Vi ser oss ikke tilbake» – et fremadrettet tilbakeblikk med Motorpsycho – del 1

I en kort periode var PULS i et samarbeid med Norsk Rockforbunds Rock Furore, og i januar 1997 prydet Motorpsycho hele forsiden til Puls Furore. De hadde vunnet Spellemann for «Blissard» i 1996, og var kåret til årets band av våre lesere. Nå, snart 25 år senere, står Motorpsycho som en av bautaene innen norsk rock – de er et av de mest produktive og uforutsigbare bandene her til lands, og vi ba om en reunion nå som puls.no er relansert. Hvordan har de siste 25 årene vært for Motorpsycho? Les om turnélivet som gæmlis, den kommende skiva «The All Is One», hvordan bransjen har endret seg - og ikke minst hvordan livet på Svartlamoen arter seg.

Av Kirsti Thisland // 31.07.20

---

Vi har fått beskjed om å møte opp "uttafor øvingslokalet" på Svartlamoen, der en smilende Bent kommer oss i møte på sykkel. Snah og trommis Tomas venter i lokalet. Også i ‘97 møtte vi bandet i øvingslokalet, den gangen var det i en ubåtbunkers der ryktene ville ha det til at krigsfanger var murt inn i veggene.

– Vi har oppgradert til bedre lokale siden den gangen, flirer Bent. – Men vi roter noe jævlig.

EN BEDRIFT MED FIRE ANSATTE

Vi setter oss blant et virrvarr av trommer, gitarer, forsterkere, ledninger og pedaler - akkurat sånn et øvingslokale skal være. Her blir Motorpsychos musikk skapt og øvd inn før konserter (selv om Snah påstår at han aldri øver for å være sikker på å ivareta spenning og konsentrasjon når de spiller live).

Bandet er i dag stort nok til å ha fire ansatte – de tre musikerne, pluss en manager. Det er ikke verst i dagens bransje, spesielt ikke for et band som er lite opptatt av salgstall og penger. Siden sist vi møttes har de gitt ut en lang rekke plater, de har fått barn, endret lineup – og blitt eldre. Det vil si, trommisen er nok blitt yngre.

– Du gikk vel i bleier da vi ble intervjuet i PULS den gangen, mener de to eldste.
– Jeg var vel faktisk 9 år på den tiden, så ikke helt ... protesterer Tomas.

"LISTEN ER IKKE KOMPLETT"

Da vi møtte Motorpsycho i ‘97 gikk vi gjennom diskografien deres, og lot dem selv kommentere skivene sine. I dag er det nærmest en umulighet, da de etter hvert har en vanvittig diskografi bak seg. Vet de hvor mange plater de har gitt ut og medvirket på?

– Nei, det er umulig å vite, sier Bent. – Hvordan skal man telle det? Skal man telle med liveutgivelser og EPer, ting vi har medvirket på, bare fullengdere ... Vi teller ikke. Men innen årets utløp, tror jeg vi har rundet 30 fullengdere, hvis vi tar bort live-utgivelsene.

Jeg påpeker at de er voldsomt produktive, men det er de ikke helt enige i selv.

– Beatles ga ut 10 skiver på 7 år, så det er ikke så mye.

Jeg står på mitt. Det er mange plater. Til og med på Wikipedia ligger det en lang diskografi, men øverst understrekes det at "listen er ikke komplett".

MAN BLIR IKKE RIK OG BERØMT

– Vi har holdt det samme tempoet i arbeidet hele tiden. Det har gått opp for oss at det ikke nytter å gi ut ei skive, og så sette seg ned og tro at det skal skje noe. Man blir ikke rik og berømt. Men vi har innsett at det som gjør oss aller lykkeligst er å få lov til å lage musikk, å være i prosess – og det er klart at det blir mange låter av det. Så har vi forskjellige faser med tanke på hva vi lager – hver plate er et nytt kapittel. Etter 30 år blir det et livsverk.

De klarer ikke å trekke frem noen plater som favoritter, men beskriver hvordan hver besetning har vært med på å sette sitt preg på perioder av Motorpsycho.

– Nå kom Tomas rekandes i 2016, sier Bent og nikker mot den nye trommisen - og de tror kanskje de har laget seks skiver med ham innen årets utgang. De har nå en så omfattende katalog at det er mye materiale de ikke kan spille live lenger – det er tidkrevende å sette sammen setlister og øve det inn når det er så mye å velge i.

BANJO, BLOKKFLØYTE OG OKTOBASS

Jeg kommer inn på Motorpsychos ofte overraskende musikalske vendinger, og peker mot den åpenbare “Tussler” – ei countryskive, der bakgrunnen skal ha vært at "Gebhardt hadde kjøpt seg banjo, så da måtte vi". Hva om han kom med ei blokkfløyte? spør jeg - delvis som en spøk, men blir tatt på ordet av Snah.

– Blokkfløyte er et fantastisk instrument! utbryter han kontant.
– Se nå hva du har gjort, sier Bent påtatt morskt og hytter med neven mot meg. Nå blir det tydeligvis blokkfløyteutgivelse også.

Det er mye stygg blokkfløyte, men mest fint, blir det påstått. Det blir en overraskende lang blokkfløytediskusjon, der de konkluderer med at de egentlig plikter å dokumentere slike innfall, men at de ikke kan garantere for kvaliteten. Snah tviholder på at det er artig å spille instrumenter man ikke behersker. Et instrument de drømmer om å få prøve, er en oktobass de har snakket om i mange år.

– Vi må komme oss til Halden, mener Bent. – Guro Skumsnes Moe og Ole Henrik Moe har en slik. (Puls.no oppfordrer herved Halden til å invitere Motorpsycho til jamsession, og at vi får være med.)

MYE GALSKAP OG FORVIRRING

Nykommeren Tomas forholder seg rimelig stille under intervjuet. Det kan ikke være helt enkelt å komme inn som ny til en duo som har spilt sammen i over 30 år. Blir ikke Bent og Snah lei hverandre?

– Visst faen! kommer det kontant fra begge to. På spørsmål om hvordan det har vært for Tomas å tre inn i denne konstellasjonen sier han det så enkelt som at "det har vært mye galskap og forvirring".

– De fleste diskusjoner er allerede avgjort, fastslår de to andre. – Og så snakker vi jo om mye musikk som han aldri har hørt. Med 20 års aldersforskjell, må det nødvendigvis bli slik.

NB! Allerede lørdag 1. august spiller Motorpsycho i Nidarosdomen - Olavsfest, sammen med Ole Paus. Strømmes på adressa.no/olavsfest kl. 20.00.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky