Taylor Swift – i egen klasse

Så er vel de fleste Grammyprisene i kategorien pop allerede utdelt?


Taylor Swift trenger neppe noen presentasjon. Siden den selvtitulerte debuten for 14 år siden, har hun vunnet alt som kan vinnes i verdens største pop-marked. For så vidt i hele verden. Hun har tjent mer penger enn hun greier å telle, og har neppe plass på hylla i stua si til alle statuettene som beviser at «Taylor Swift is the best».

Det gjøres ofte et nummer av at hun gått fra country til pop. Det kommer an på hvordan man ser det. Helt fra starten, har hun framholdt Shania Twain som sitt forbilde – og det ekte country-folket mener nok at Miss Twain ikke har mye med country å gjøre.

Da Taylor Swift i 2014 ga ut sitt femte studioalbum, tok hun da også et «offisielt» farvel til country-musikken gjennom å annonsere at hun ikke ville bruke ei annonsekrone i retning country-markedet.

Skandaler rundt henne? Ikke så mange. Den største sto vel presidentkandidat (?) Kanye West for, da han avbrøyt Taylor Swift midt i hennes takketale da hun var tildelt førsteplassen i 2009 MTV Video Music Awards. West mente høyt og tydelig at Beyoncé skulle hatt prisen … Kanskje like greit om han ikke blir president i USA?

«Folklore» kommer overraskende. Materialet var ment for utgivelse høsten 2020, men så kom Covid-19. Dermed satte hun seg like godt ned og komponerte noen nye låter, de fleste sammen med Aaron Dessner fra The National. Så hva kunne Justin Vernon fra Bon Iver si, annet enn ja på spørsmål om å bidra?

«Exile» endte opp som kronjuvelen på et album som nesten er ubegripelig bra. Det er virkelig av typen – er dette mulig? I klasse med Dana Del Ray.

Er det en trend, at de største pop-stjernene fjerner seg fra det reine elektronika-komplet? Taylor Swift har aldri vært der, men flere av hennes kolleger går i «analog» retning – ref. Ellie Goulding.

Det gjør ikke meg noe, om mine observasjoner er korrekte.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Taylor Swift får deg til å tro på kjærligheten

(03.10.25) Hun gir oss et album som danser bort alt mørke. En av årets store utgivelser.


Taylor Swift i rosa bokform

(15.10.24) En lett tilgjengelig inngang til verdens største popstjerne anno 2024.


Er Taylor Swift større enn The Beatles?

(06.05.24) Mange vil nok mene dette er et sinnssykt spørsmål. Men når det stadig vekk stilles i statskanalen – vel, her er svaret.


Taylor Swift – dama som gjør alt riktig, hele tida

(31.10.22) Det spiller ingen rolle hvor hun velger å befinne seg i det musikalske landskapet. Fra å være rein pop-dronning, gikk hun americana for et par år siden – før hun spilte inn et helt album med sine egne sanger en gang til. Poenget er at hun gjør alt riktig. Hele tida.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.