Lambchop på jakt etter cover-hits?

Mange ganger, kanskje for ofte, tyr plateanmeldere til klisjeen «vanskelig å sette i bås». Om det bare én eneste gang skulle være på sin plass, må det være i tilfelle Lambchop.


I snart 30 år har Kurt Wagner samla et utall fantastiske musikere rundt seg. Virksomheten har resultert i bortimot et snes utgivelser, men dette er første gang bandet gir seg i kast med et reinspikka cover-album.

Lambchop – på pop-hits, liksom? Nei, på ingen måte. Når Lambchop gjør cover-versjoner, velger de låter svært få kan huske å ha hørt, enn si dra kjensel på. Svært Lambchop’sk, skulle jeg mene. Enn skjønt – mange vil kanskje mene at «Reservations» er en slags hit?

Originalen er å finne på Wilcos «Yankee Hotel Foxtrot» fra 2002. Selv til Jeff Tweedy å være, går dette for seg i svært bedagelig tempo. Wilco holder det gående i 7 minutter, Lambchop i 13 – ikke ett minutt for lenge.

Lesere som har levd noen år vil muligens ha et forhold til Stevie Wonders «Innervisions» fra 1973. Men du husker kanskje likevel ikke spesielt «Golden Lady»? «Innervisions» peker i sin helhet fram mot albumet Stevie Wonder skulle komme opp med tre år seinere – «Songs in the Key of Life», som er stappfullt av mega-hits. Kurt Wagner går helt ned i kjeller’n i en fabelaktig fin tolkning av «Golden Lady».

Hva med sangen med den eviggyldige tittelen «Love is Here and Now You’re Gone»? Michael Jackson gjorde den, men først ut var The Supremes. Motowns hitmaskineri Holland – Dozier – Holland skreiv sangen, og i 1967 ble den The Supremes’ andre #1 hit. Lambchop er tro mot det rytmiske – skarptromma går liksom ikke på 2 og 4, men på 1(og) – 2- 3 – 4 – noen ganger likner det rask reggae. Tenk The Supremes og Phil Collins i «You Can’t Hurry Love».

For å gjøre cover-konseptet komplett, avslutter Wagner med en låt som tidligere ikke er utgitt. «Weather Blues» er en ballade signert James McNew, bassisten i Yo La Tengo. Musikk blir sjelden vakrere.

LAMBCHOP
Trip
City Slang


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lambchop: Len deg tilbake, lukk øynene og nyt

(07.07.21) Du får helt sikkert ikke høre mye vakrere musikk i år.


Lambchop: Damaged

(17.10.06) Kurt Wagner er en av disse særingene som år etter år leverer godsaker til et relativt stabilt antall fans via sitt musikerkollektiv Lambchop. "Damaged" føyer seg pent og pyntelig inn i rekka av fine album - uten at det er noe mesterverk vi får servert denne gangen.


Småkjedelig Lambchop

(27.09.02) (Oslo/PULS): Jeg tok turen til Rockefeller i går for å bli frelst. Kurt Wagner har jeg hørt så mye godt om, at det nesten er flaut å si at jeg ikke har sjekka ut Lambchop tidligere. Men, jeg blei verken frelst, eller medlem av fanklubben dems basert på gårsdagens forestilling.


En verdig avslutning

(11.07.00) På Quartfestivalens siste dag var Lambchop aller siste band ut.
-We're a few members short tonight, they're all tied up in the toilet. But we'll do the best we can and play some new songs for you, sa frontfigur Kurt Wagner og satte seg ned med gitaren på scenekanten.


Lambchop: Nixon

(06.03.00) Det er nesten så man tror at det står til nå ukjente krefter bak mye av musikken på dette albumet. Mest fordi man føler seg så liten når slikt skal beskrives, men også fordi dette er mektig, lite sjangerrespekterende og veldig vakker musikk. “Nixon” er intet mindre enn en fantastisk plate.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.