Lambchop på jakt etter cover-hits?

Mange ganger, kanskje for ofte, tyr plateanmeldere til klisjeen «vanskelig å sette i bås». Om det bare én eneste gang skulle være på sin plass, må det være i tilfelle Lambchop.


I snart 30 år har Kurt Wagner samla et utall fantastiske musikere rundt seg. Virksomheten har resultert i bortimot et snes utgivelser, men dette er første gang bandet gir seg i kast med et reinspikka cover-album.

Lambchop – på pop-hits, liksom? Nei, på ingen måte. Når Lambchop gjør cover-versjoner, velger de låter svært få kan huske å ha hørt, enn si dra kjensel på. Svært Lambchop’sk, skulle jeg mene. Enn skjønt – mange vil kanskje mene at «Reservations» er en slags hit?

Originalen er å finne på Wilcos «Yankee Hotel Foxtrot» fra 2002. Selv til Jeff Tweedy å være, går dette for seg i svært bedagelig tempo. Wilco holder det gående i 7 minutter, Lambchop i 13 – ikke ett minutt for lenge.

Lesere som har levd noen år vil muligens ha et forhold til Stevie Wonders «Innervisions» fra 1973. Men du husker kanskje likevel ikke spesielt «Golden Lady»? «Innervisions» peker i sin helhet fram mot albumet Stevie Wonder skulle komme opp med tre år seinere – «Songs in the Key of Life», som er stappfullt av mega-hits. Kurt Wagner går helt ned i kjeller’n i en fabelaktig fin tolkning av «Golden Lady».

Hva med sangen med den eviggyldige tittelen «Love is Here and Now You’re Gone»? Michael Jackson gjorde den, men først ut var The Supremes. Motowns hitmaskineri Holland – Dozier – Holland skreiv sangen, og i 1967 ble den The Supremes’ andre #1 hit. Lambchop er tro mot det rytmiske – skarptromma går liksom ikke på 2 og 4, men på 1(og) – 2- 3 – 4 – noen ganger likner det rask reggae. Tenk The Supremes og Phil Collins i «You Can’t Hurry Love».

For å gjøre cover-konseptet komplett, avslutter Wagner med en låt som tidligere ikke er utgitt. «Weather Blues» er en ballade signert James McNew, bassisten i Yo La Tengo. Musikk blir sjelden vakrere.

LAMBCHOP
Trip
City Slang


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lambchop: Len deg tilbake, lukk øynene og nyt

(07.07.21) Du får helt sikkert ikke høre mye vakrere musikk i år.


Lambchop: Damaged

(17.10.06) Kurt Wagner er en av disse særingene som år etter år leverer godsaker til et relativt stabilt antall fans via sitt musikerkollektiv Lambchop. "Damaged" føyer seg pent og pyntelig inn i rekka av fine album - uten at det er noe mesterverk vi får servert denne gangen.


Småkjedelig Lambchop

(27.09.02) (Oslo/PULS): Jeg tok turen til Rockefeller i går for å bli frelst. Kurt Wagner har jeg hørt så mye godt om, at det nesten er flaut å si at jeg ikke har sjekka ut Lambchop tidligere. Men, jeg blei verken frelst, eller medlem av fanklubben dems basert på gårsdagens forestilling.


En verdig avslutning

(11.07.00) På Quartfestivalens siste dag var Lambchop aller siste band ut.
-We're a few members short tonight, they're all tied up in the toilet. But we'll do the best we can and play some new songs for you, sa frontfigur Kurt Wagner og satte seg ned med gitaren på scenekanten.


Lambchop: Nixon

(06.03.00) Det er nesten så man tror at det står til nå ukjente krefter bak mye av musikken på dette albumet. Mest fordi man føler seg så liten når slikt skal beskrives, men også fordi dette er mektig, lite sjangerrespekterende og veldig vakker musikk. “Nixon” er intet mindre enn en fantastisk plate.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.