Liam Gallagher i sprudlende unplugged-utgave
Liam Gallagher i akustisk drakt, med et knippe ekstraordinært fine pop-låter i ermet. Men det visste vi jo fra før.
I mine ører var han en av 90-tallets beste rocke-vokalister. Helt der oppe, sammen med stjerner som Eddie Vedder og Chris Cornell. Sammen med storebror Noel i Oasis lagde han også tidløse pop-låter på to glitrende album – «Definitely Maby» (1994) og «(What’s the Story) Morning Glory?» (1995).
I det nye årtusenet har brødrene stort sett bedrevet offentlig skittentøyvask, med gjensidige beskyldinger om å være idiot. Jeg veit ingen verdens ting om disse gutta på privaten, men musikalsk er det enkelt å konstatere at ingen av der idioter.
The Gallagher’s har en egen evne til å skrive sanger som, når du først har hørt dem, føles som om de har skrevet seg sjøl. «Stand By Me» (ikke Ben E. Kings superslager fra 60-tallet) er en sånn sang, «Cast No Shadow» en annen. «Wonderwall», «Live Forever» og «Don’t Look Back in Anger» - pophits for evigheten. Liams «Once» ligner veldig.
Er en gjenforening i Oasis mulig? Jeg tror ikke det – selv om jeg mistenker dem for rett og slett å nyte den offentlige krangelen. Kanskje fordi de begge veit at det selger?
Mange av de uplugga MTV-utgivelsene har vært «nesten-akustiske». Dette er sånn sett ekte vare – akustisk gitar, akustisk piano, orgel, trommer, bass og strykere.
Liam Gallagher avslutter et supert sett med en god miks av solo-materiale og Oasis-låter med «Champagne Supernova».
Del på Facebook | Del på Bluesky