Oasis: Standing On The Shoulder Of Giants
Noen pop/rockere blir snillere med åra. Oasis går omvendte veien. "Standing On The Shoulder Of Giants" er ikke pop/rock, men reinspikka rock. De første tre minuttene av denne plata er Spencer Davies Group og Chicago Transit Authority anno 1970 - med volumknappen på 11. Da kommer singelen, og gjett om "Go Let It Out" er i ferd med å vokse til en sann klassiker... live vil jeg ha den med fullt "I Am The Walrus"-orkester!
For å gjøre dette klinkende klart: Mange mener The Beatles med "Helter Skelter" skapte heavy metal. Akkurat den påstanden kjenner jeg mange som gjerne kunne tenke seg å diskutere, men i denne sammenhengen er poenget at "pop'en" Oasis serverer låter temmelig nøyaktig så støyende. Hør "Put Yer Money Where Yer Mouth Is", og du forstår ganske sikkert.
Dette forhindrer ikke Liam Gallagher fra å debutere som låtskriver med en nyyyyydelig ballade - som nok en gang låter det rock; ganske så uavhengig av at hovedinstrumentene i kompet er akustisk gitar og akustisk piano. Det har noe med attityden å gjøre, ganske enkelt.
Hvordan albumet står seg mot de tre forgjengerne? Jeg tror jeg drøyer konklusjonen en stund. I denne omgang slår jeg bare fast følgende:
Med sitt fjerde album forsvarer Oasis med letthet posisjonen som et av de aller, aller beste rockbanda jeg veit om. Dette har med hjerte & mottaksfrekvens å gjøre, tror jeg. Noel Gallagher har evnen til å skrive sånne låter som forsvinner rett ned i mitt mellomgulv, en evne han deler med folk som Lennon/McCartney, Jagger/Richards, Bono/The Edge, Mike Scott & Karl Wallinger.
Om Our Kid er verdens beste vokalist? I hvert fall i dag! (Hør "I Can See A Liar"!) Og hans eldre bror burde definitivt hatt vett til å ligge unna mikrofonen i majestetiske "Where Did It All Go Wrong?"!
Del på Facebook | Del på Bluesky