Madchester møter Britpop. Dette er saker!

Har jeg hørt dette albumet 20 ganger den siste uka? Minst.


Gitaristen John Squire er mest kjent for å være sentral i The Stone Roses. Bandet var storfavoritt her i PULS da de ga ut albumene «The Stone Roses» (1989) og «Second Coming» 1995). Jeg har hørt dem på nytt de siste par dagene, og hadde nesten glemt hvor kult The Stone Roses var!

The Stone Roses var del av «Madchester»-bølgen, en smått udefinerbar sjanger som innbefatta storheter som Happy Mondays og The Charlatans.

Dette skjedde samtidig som britpop tok verden med storm. Oasis, Blur, Suede, The Verve – alle disse ble yndlinger i våre spalter. Og vi følger fortsatt Oasis-vokalisten tett – og også hans bror Noel.

Kunne vi ønske oss mer enn at sjefsgitaristen og sjefsvokalisten fra denne storhetstida i britisk popmusikk slo seg sammen?

Det musikalske resultatet er faktisk veldig demokratisk. 50/50 Oasis og The Stone Roses. Liam Gallagher synger like fint som alltid. Han har et svært begrensa register å bevege seg i, men han tar igjen alt på attitude.

Og John Squire? Hva han får til med sin Fender Stratocaster er ubetalelig. Ta tak i «Love You Forever», som nesten er Jimi Hendix. «You’re Not The Only One» er strengt tatt streit 12-takter blues, men i versa smått kamuflert. Hvilken nytelse, å høre samarbeidet mellom John Squire og pianisten Greg Kurstin!

Beatet styres stødig fra trommestolen til Joey Waronker (R.E.M., Roger Waters).

Men Liam Gallagher gir vel ikke ut et album helt uten hit-potensiale? Denne gangen heter sangen «Mars To Liverpool» - kunne vært inkludert på alt Oasis og The Beatles gjorde.


Fabelaktig fint!

Del på Facebook | Del på Bluesky

De Luxe-pakke fra Liam Gallagher

(28.05.22) 2022 er bånn pinne med lillebror Gallagher. Men ikke full speed. Han liker seg best i midt-tempo.


Liam Gallagher i sprudlende unplugged-utgave

(17.06.20) Liam Gallagher i akustisk drakt, med et knippe ekstraordinært fine pop-låter i ermet. Men det visste vi jo fra før.


Behagelig akustisk fra Liam Gallagher

(05.02.20) «Acoustic Sessions» er resultat av et MTV Unplugged opptak i september 2019 med Liam Gallagher. Gammelt, usminket, nytt - i en og samme pakke.


Lillebror Liam Gallagher tar siste stikk

(05.12.17) Brødrene brothers. The Gallaghers leverer på topp, med to vidt forskjellige album.


Liam navngir post-Oasis band

(26.05.10) Beady Eye er navnet på det nye prosjektet til Liam Gallagher etter splitten i Oasis i fjor. Oasis-medlemmene Gem Archer og Andy Bell følger med, i tillegg til trommeslager Chris Sharrock (eks-World Party, Robbie Williams).


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.