De Luxe-pakke fra Liam Gallagher

2022 er bånn pinne med lillebror Gallagher. Men ikke full speed. Han liker seg best i midt-tempo.


Han ga ut «Acoustic Sessions» for to år siden, men han forhaster seg på ingen måte. Etter å ha vært frontmann i et av de store britpop-banda på 90-tallet, Oasis, er det kanskje rart å si at han debuterte i 2017. Men det gjorde han altså, som solo-artist, med «As You Were».

2019 ga oss «Why Me? Why Not»? Nå gir han oss et langt live-sett pluss et flunka nytt studio-album.

Studio-albumet er fylt av «stort» sound. Mektige kor og strykere herfra til herligheten. Ellers – mye akustiske gitarer og ditto piano. Liam Gallagher anno 2022 er ganske annerledes i studio enn på scenen. I studio er det rom for nyanser. Live er det mest snakk om raw power.

«C’mon You Know» åpner med en akustisk hymne. Han synger med styrke, som vanlig, mens koret sender tankene i retning «You Can’t Always Get What You Want». «More Power» er et lite mesterverk i sin sjanger. Og det kommer mer.

«Too Good For Giving Up» er en pianodrevet ballade av det slaget. Like fin som «Don’t Look Back In Anger»? Nesten – og da befinner vi oss i elitedivisjonen. En låt skapt for allsang blant publikum. Som på Reading-festivalen i fjor:


Hvis du ikke vil se hele konserten, spoler du fram til de siste 10-12 minuttene. Han spiller låter fra sitt solo-repertoar hele veien, men avslutter med «Live Forever» - tilegna Charlie Watts (1941-2021) - og «Wonderwall». Ja, Liam Gallagher er i sannhet en mann for de store arenaene.

Han girer opp betraktelig i «Everything’s Electric»; Liam Gallagher ligner i dag i det hele tatt mer på The Rolling Stones enn sitt elskede The Beatles. Men det gjelder først og fremst soundet; i melodiføring slekter han stadig vekk mest på Lennon/McCartney.


Live-albumet «Down By The River Thames» slippes samtidig med «C’mon You Know». En oppvisning, ikke minst i publikumsfrieri. Mer presist – han behøver ikke fri til publikum, ikke på annet vis enn å spille sine låter, mer eller mindre rett fram.

For sånn er det, tror jeg. Enten liker du Liam Gallagher, eller så syns du dette er tafatte greier. De fleste er enig med meg. Du skal leite lenge etter bedre rocka popmusikk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Madchester møter Britpop. Dette er saker!

(07.03.24) Har jeg hørt dette albumet 20 ganger den siste uka? Minst.


Liam Gallagher i sprudlende unplugged-utgave

(17.06.20) Liam Gallagher i akustisk drakt, med et knippe ekstraordinært fine pop-låter i ermet. Men det visste vi jo fra før.


Behagelig akustisk fra Liam Gallagher

(05.02.20) «Acoustic Sessions» er resultat av et MTV Unplugged opptak i september 2019 med Liam Gallagher. Gammelt, usminket, nytt - i en og samme pakke.


Lillebror Liam Gallagher tar siste stikk

(05.12.17) Brødrene brothers. The Gallaghers leverer på topp, med to vidt forskjellige album.


Liam navngir post-Oasis band

(26.05.10) Beady Eye er navnet på det nye prosjektet til Liam Gallagher etter splitten i Oasis i fjor. Oasis-medlemmene Gem Archer og Andy Bell følger med, i tillegg til trommeslager Chris Sharrock (eks-World Party, Robbie Williams).


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.