Oasis: Dont Believe The Truth
Oasis har aldri vært kjent for å ta store sjanser musikalsk sett. Det gjør de heller ikke med "Dont Believe The Truth". Oppskriften er den samme som har gitt dem herredømme det siste tiåret; solide låter, denne gangen med kun et lite snev av arroganse. Og det fungerer bedre enn på lenge.
Noel Gallagher har beskrevet det nye albumet som deres beste på ti år, mens broren Liam har vært opptatt med å henge ut folk. Alt er med andre ord sånn det skal være når bransjens mest eplekjekke brødrepar slipper ny plate.
Rockeriffene er lagt på hyllen og gitarene er skrudd til halvakustisk modus, noe som resulterer i et uvanlig behagelig lydbilde, til Oasis å være. Skiva har flere solide øyeblikk og den rettferdiggjør så absolutt Noel sin påstand, mye takket være et mer lavmælt og melankolsk uttrykk enn tidligere.
Det er nok ingen nye jukeboks klassikere som "Wonderwall" eller "Live Forever" på denne utgivelsen, men både "The Importance Of Being Idle" og "Lyla" er spor som beviser hvorfor Oasis er et av dagens største band. "The Importance..." er bandets mest eksperimentelle på lenge og minner til tider om Kaizers Orchestra, mens "Mucky Fingers" høres ut som en sommervennlig kloning av Bob Dylans "Rolling Stone" og Snow Patrol"s "Chocolate".
Manchester-gutta sitt sjette album er forhåpentligvis en god pekepinn på hva vi har i vente fra verdens beste band, som de selv liker å kalle seg. Etter at deres to siste utgivelser ble noe lunkent mottatt av både fans og presse, risikerte de å bli stemplet som best før - kjedelig nå. Dette unngår de på en overbevisende måte med denne utgivelsen.
Årsakene til dette kan være mange, men at flere nå drar lasset både låt- og tekstmessig, ser ut til å ha gitt dem et bredere og mer utfordrende lydbilde. Lillebror har ikke vært helt fremmed for å bidra før, men aldri så aktivt som nå, hvor han står bak tre sanger. Bassist Andy Bell og gitarist Gem Archer er dessuten kreditert for tre, noe som antageligvis har vært med på og gitt dem det løftet de så sårt trengte.
Et annet pluss verdt å nevne er at budskapet ikke er like røft og forutsigbart som det har hatt en tendens til å være. Helt fraværende er den typiske Oasis-holdningen selvsagt ikke, noe linjer som no one can break us, no one can take us er et eksempel på.
Men dette kan faktisk være første tegn på at Oasis er i ferd med å bli voksne.
NB! "Don't Believe The Truth" er i salg fra mandag 30. mai.
Del på Facebook | Del på Bluesky