Oasis: Litt trøtte rockere

(Oslo/PULS): Det er hele 9 år siden Oasis sist sto på scenen i Oslo Spektrum, og selv om hypen har dalt stygt siden den gang løste likevel 6.400 billett. Gallagher-brødrene kvitterte med en halvinteressert konsert.

---

Oasis / /

Av Odd Inge Rand // 27.01.06

---

Don't Believe The Truth er likevel en opptur, og Liam og Noel vet og utnytte akkurat det. I Oslo Spektrum banket de ut hele 8 låter fra fjorårets album, og det var kanskje litt i overkant.

Likefullt, etter eneste besøk til Standing On The Shoulder Of Giants med introen "Fuckin' In The Bushes" dro det 6-mannssterke bandet i gang med trespannet "Turn Up The Sun", den glimrende "Lyla" og "Bring It On Down" fra Don't Believe The Truth. Det var en vegg av gitarer, og med en karakteristisk snerrende Liam Gallagher på topp som av og til hørtes ut som en vinkelsliper rett før du brenner motoren.

LIAM GALLAGER: Vinkelslipervokal. Foto: Odd Inge Rand

Oasis var i rockehumør, og det ble gode minner med "What's The Story (Morning Glory)" og kanskje den mest bredbente av dem alle; "Cigarettes & Alcohol". På sedvanlig vis hadde Liam Gallagher mye på hjertet, men det var nok ingen i Spektrum som fikk med seg noe av det, utenom "long time no see, Oslo". Like arrogant, uinteresserte og trøtte virket uansett Oasis som alltid, og det så mer ut som de kjedet vettet av seg enn å more seg foran et entusiastisk folkehav.

Bandet, som foruten er et helt annet enn det Oasis hadde sist de spilte i Oslo, består nå av Heavy Stereo-gitarist Gem Archer, Ride-frontfigur Andy Bell og nåværende The Who-trommis Zak Starkey som er sønn av Ringo Starr. Et slagkraftig band, komplett med en keyboardist som er med på å utgjør et stilriktig retrosound.

I et gitarhissig Spektrum ble et av høydepunktene på Don't Believe The Truth litt amputert. Falsettoen til Noel Gallagher forsvant i all grøten, og "The Importance Of Being Idle" ble da litt ødelagt. Konserten hadde også trengt litt melankoli etter en durabel decibelåpning.

Som sagt, så var Standing On The Shoulder Of Giants totalt glemt, og med unntak av "Songbird" var også Heathen Chemistry oversett. Sistnevnte er skrevet av Liam Gallagher, men i Spektrum sang han den så surt at det ble en av konsertens verste øyeblikker. Derimot ble to av låtene fra B-side samlingen The Masterplan to høydepunkter med sin Noel-låt "The Masterplan" og livefavoritten "Acquiesce" som låt knalltøft i et stemningsfyllt Spektrum.

Tilbake til Liams nasale utbrudd, så var "Live Forever" helt fryktelig. Spesiellt på refrengene, der godeste lillebror Gallagher slet i høyden og trykket og trykket til det hørtes helt grusomt ut. Således ble en av Oasis' sterkeste kort fullstendig utspilt.

NOEL GALLAGHER: Falsettoen druknet. Foto: Odd Inge Rand

Det tok de kraftig igjen på en helt fantastisk sluttspurt før ekstranummerne med crowdpleaser "Wonderwall", stemningsfulle "Champagne Supernova" og kanskje en av Oasis aller tøffeste øyeblikker, Definitely Maybe-åpneren "Rock'n Roll Star". Etter et par nye låter ble også den definitive avslutningen på 90 minutter med kanskje Europas største 90-talls-hype storveis med Noel-klassikeren "Don't Look Back In Anger" og The Whos "My Generation".

Oasis spilte dette i Spektrum:

Fuckin' In The Bushes (Intro)/Turn Up The Sun/Lyla/Bring It On Down/What's The Story (Morning Glory)/Cigarettes & Alcohol/The Importance Of Being Idle/The Masterplan/Songbird/A Bell Will Ring/Acquiesce/Live Forever/Mucky Fingers/Wonderwall/Champagne Supernova/Rock'n Roll Star

Ekstra: Guess God Thinks I'm Abel/The Meaning Of Soul/Don't Look Back In Anger/My Generation

---

Del på Facebook | Del på Bluesky