Hva er det med Oasis?

16 år etter at de sist gang sto på en scene, skaper Oasis «Beatles-tilstander» i Storbritannia. Hva er det med de smått ufordragelige Gallagher Brothers?

Av Arild Rønsen, Redaktør, // 05.07.25

---

Krangelen mellom storebror Noel og lillebror Liam har pågått siden tidenes morgen, Oasis time. Det toppa seg da Liam etter sigende skal ha brukt en gitar som øks rett før en planlagt konsert i Paris i 2009. Da sa Noel stopp. Oasis er ikke mer – uten at noen mente skylda utelukkende skulle legges på Liam.

De oppførte seg kort og godt som små drittunger, og i slike feider har det vanligvis lite for seg å fordele skyld.

Det heter seg gjerne at om hundre år er allting glemt. 16 år etter ser det i hvert fall ut til at alt brødrene måtte ha forårsaka av privat og offentlig turbulens for lengst er glemt og tilgitt. Så hva er det med dem?

De var definitive konger på haugen midt på ’90-tallet. Men de hadde konkurranse - spesielt av Blur, men også av Suede og Pulp. 12. august 1995 pryda Damon Albarn (Blur) og Liam Gallagher forsida på New Musical Express under tittelen «The Battle of Britpop». Hvem kom med singelen som skulle toppe hitlista neste uke?

Det var utenkelig for redaktørene i britisk musikkpresse (NME, Sounds, Melody Maker) å publisere en utgave uten å ha et eller annet om Oasis på forsida.

I dag kunne Pulp, Suede og Blur reist rundt med en trippel-plakat uten å skape noe i nærheten av det samme hysteriet som eksisterer rundt gjenforeninga av Oasis. Da billettene til årets turné ble lagt ut for salg crasha systemet til Ticketmaster. Det var eviglang kø for å komme inn i forstadiet til billettkøen. Oasis måtte med forskrekkelse se at billetter ble solgt for 6000 pund (drøyt 80.000 norske kroner) på svartebørs.

Så hva var hemmeligheten bak Oasis? Midt på ’90-tallet, først og fremst to legendarisk fine pop/rock-album. «Definitely Maybe» (1994) og «(What’s The Story) Morning Glory?» (1995) inneholdt definitive hits som «Live Forever», «Cigarettes & Alcohol», «Rock ‘n’ Roll Star», «Roll With It”, “Wonderwall”, “Don’t Look Back In Anger”, “Some Might Say” og “Champagne Supernova”.

Noel Gallagher skreiv i Lennon/McCartney-tempo, og toucha på sitt beste Beatles-nivå. Illustrerende nok: Da brødrene brothers skulle velge sine favorittalbum der de poserte for coveret på NME, valgte de seg hvert sitt samlealbum – henholdsvis den blå og den røde samlinga Beatles-sanger.

Så det fins kanskje en viss form for logikk i at det er «Hey Jude» som ljomer ut av anlegget før avspark på Etihad Stadium? Men det er likevel merkelig, at Manchester Citys stjernegalleri entrer banen til tonene av et Liverpool-band, mens The Gallagher Brothers er svorne City-fans. For det er et faktum at «Live Forever», «Wonderwall» og «Don’t Look Back In Anger» nærmest er for nasjonalsanger å regne i Storbritannia.

Et sidespor: Da to millioner londonere feira årtusenskiftet langs The Thames, var det til tonene av «Hey Jude» og «All You Need Is Love». (Jeg var der, så her snakker vi førstehånds kunnskap.)

Da jeg våkna i dag morges, var verken Gaza, Ukraina eller Trumps tollbarrierer hovedoppslag i BBC World Service. Ingen nyhet kunne slå ut det faktum at Oasis var gjenforent på scenen i Cardiff. Full pott også fra anmelderne i de ytterst seriøse avisene The Guardian og The Independent.

Jeg skjønner dem godt, både anmelderne og det ekstatisk fornøyde publikumet på Cardiff Principality Stadium. For aldri har jeg kjent maken til pop-eufori, som den gangen jeg sommeren 1996 vandra fra Sjöhistoriska museet inn til Stockholm City. Det var som om hele fuckings Stockholm sang med i refrenget på «Don’t Look Back In Anger».

The Oasis Live ‘25 Tour inkluderer fem konserter på Heaton Park i Manchester, det samme antallet på Wembley Stadium i London i løpet av juli/august. Ytterligere to konserter er satt opp på Wembley i september. De avslutter i Sao Paulo, Brasil i slutten av november.

Hemmeligheten bak Oasis? Offentlig fuzz har så avgjort gjort sitt, men essensen i Oasis-suksessen er, enkelt fortalt: Ekstraordinært fine pop-sanger, ofte med et allsang-potensiale av en annen verden. For det meste skrevet av Noel, på scenen fronta av den karismatiske og ekstraordinært flinke vokalisten Liam.

I Cardiff tilegna Oasis «Live Forever» til Liverpool-stjerna Diogo Jota, som omkom i en bilulykke torsdag kveld.

Her har du settlista i Cardiff:

Hello
Acquiesce
Morning Glory
Some Might Say
Bring It on Down
Cigarettes & Alcohol
Fade Away
Supersonic
Roll With It
Talk Tonight (sung by Noel)
Half the World Away (sung by Noel)
Little By Little (sung by Noel)
D’You Know What I Mean?
Stand By Me
Cast No Shadow
Slide Away
Whatever
Live Forever
Rock ’n’ Roll Star

***
The Masterplan (sung by Noel)
Don’t Look Back in Anger (sung by Noel)
Wonderwall
Champagne Supernova

---

Del på Facebook | Del på Bluesky