Drunk anbefales hvorsomhelst, nårsomhelst!

(Oslo/PULS): Det er svært sjeldent man får oppleve et band som bare blir bedre og bedre for hver eneste konsert slik tilfellet er med Oslos desidert beste hc/pønk/pop/emo-orkester Drunk. Som oppvarming hadde de utagerende unge menn i Drygolin blitt dratt ut i dagslys.


Drunk, Drygolin / /


Rundt om 23:00 tråkka den yngre garde i Drygolin igang festen denne
onsdagen på So What. Drygolin er et av de mer kjente kjeller banda på Blitz og skrangla avgårde med tidlig engelsk 80-talls rølp, miksa med Oslo-hc/pønk i fotspora til band som blant andre Svart Framtid.

Bandet ga full gass på scena og lot det stå til fra første stund, noe som resulterte i en heftig energi utblåsning/fandenivoldskhet som nok mange langt mere erfarne band misunner dem.

Det Drygolin mangla på det tekniske plan, blei tatt igjen med pur energisk pønk-råkk attitude. Gutta avslutta med en cover av Sham 69s "If The
Kids Are United"
- en helt grei oppvisning i rølpa pønkrock.

Steng Drygolin inne i kjellern på Blitz ei stund til, og dette kan komme til å bli virkelig bra. Godt jobba av kjeller-pøblene på Blitz.

Drunk

Så var det duket for hovedårsaken til at forholdsvis anstendige mennesker var samla i en svett kjeller midt på natta, midt i uka, med et urovekkende høyt forbruk av klamme plastglass med dovent øl. Nestorene innen den unike Oslo-hardcoresounden som blant annet Life...But How To Live It?! var eksponenter for, var tilbake.

Veteranene i Drunk, med fortid i band som So Much Hate, tidligere
nevnte Life..., 49 Crash, Coverall, Bannlyst, Barn av Regnbuen, Captain Not
Responsible
osv. var tilbake!

Thigtere enn noen gang før, med et trøkk ut av en annen verden blei hitsa til Drunk sparka ut av høytalerene på løpende bånd. De mest brutale partiene kan muligens sammenlignes med å få en 16 tonns damphammer trøkt inn i panna, før de lett som bare det glir over i supermelodiøse utsvevende gitarharmonier som kjennes langt oppi ryggmargen.

De lett aldrende alkisene hadde også fått plass til et par nye låter, blant den fantastiske "Killing Time" som virkelig viser for et potensiale gutta sitter inne med.

Konserten denne onsdagsnatta var noe av det råeste undertegnede har overvært med bandet noensinne. Vokalist Jemtland er i sin livs form og greier faktisk å skape en helt ny dimensjon på de gamle Drunk-hitsa med hardcore-vokal-approachen. Brutalt. De ferskeste låtene sitter som bare faen og det er tydelig at folk liker det dem hører.

Iløpet av den drøye en time og tredve minutter-lange seansen fikk vi servert kremen av Drunk låter fra hele karrieren deres, inkludert den gamle 50-talls hiten "The Letter".

Utblåst er det eneste ordet som dekker situasjonen etter konsertslutt. Dette er definitivt Norges beste band innen de stilarter det sveipes innom. Med litt bedre distribusjon og et plateselskap med litt større resurser kunne gutta virkelig fått realisert potensialet de sitter inne med. La oss håpe sein-sommerens Kanada-turné får fiksa den biten. Drunk anbefales nårsomhelst, hvorsomhelst, mer er det ikke å si.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Drunk: The Company Tie

(01.12.04) Ikke la deg lure av deg harry bandnavnet. Drunk har nemlig levert en av årets tøffeste norske rockeskiver.


Drunk i canadisk navnestrid

(09.08.01) De Oslo-baserte hardcore'rne Drunk drar om en drøy uke over Atlanter'n for en 12-konserters turné i Øst-Canada, nærmere bestemt delstatene Ontario og Quebec. Hvis de drar lenger vestover kan de risikere å bli saksøkt av et Vancouver-band med samme navn.


Pøbelrock-festival i Trondheim

(11.05.01) Onsdag i neste uke arrangeres Pøbelrock på UFFA-huset i Trondheim. Stilmessig går det fra rolig emorock, via boogierock og melodisk punk til aggresiv hardcore, der Backstreet Girls, Drunk, JR Ewing topper billetten blant de norske deltakerne. Fra det store utland gis det plass til brasilianske Jason og Halmstad-bandet Lack Of Zodiak.


Fra Drunk til blackout

(01.03.01) (Tromsø/PULS): De har antakelig spilt flere konserter i utlandet enn noen andre norske rockeartister, gutta i Drunk. Først og fremst fordi fire av fem i bandet turnérte non-stop på kontinetet med banda So Much Hate og Life, But How To Live It for et decennie siden. I dag har de ikke samme frekvens i inntjening og bruk av tyske Mark, men gjorde en gledelig visitt i Tromsø på by:Larm og drar på turné til Kanada til sommer'n. PULS gjorde et forsøk på å bli full med dem i Nordens Paris.


Kaos på by:Larm

(23.02.01) (Tromsø/PULS): Vel ikke så dramatisk som overskriften antyder, på den første konsertkvelden på by:Larm 2001. Likevel rimelig kaotisk på den lille klubben Kaos i Tromsø, som bare har kapasitet på 99 personer iberegna personalet. Dermed blei dørvakta den mest utskjelte i lokalet, mens banda Propeller People, Lame Ducks og og Drunk blei tiljubla foran scenen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.