Drunk: The Company Tie

Ikke la deg lure av deg harry bandnavnet. Drunk har nemlig levert en av årets tøffeste norske rockeskiver.


Drunk er for veteraner innen den norske punkscenen å regne, og det er heller ikke smågutter de har i startoppstillingen. Drunk teller medlemmer fra både Life...But How To Live It? og So Much Hate. God og gammel norsk hardcore, til opplysning for den uinnvidde.

Drunk har tidligere sluppet en fullengder, og en bunke ep-er og syv-tommere. På "The Company Tie" har de fått hjelp av Andreas Kirkvaag til å spille inn skiva, den er blitt mikset av Øystein Greni og mastret av Helge Sten. Gutter som veit hva de driver med, altså.

Hva med selve resultatet? "The Company Tie" har blitt et album som etter et par gjennomlyttinger treffer som en six-pack etter en lang arbeidsuke. Full gitarøs, masse punkenergi, fengende melodier og en lyd som er satans godt skrudd, sørger for at denne skiva får og har fått mange runder i cd-spiller'n.

Det er flust av gode sanger her. "In The Heat Of The Moment" har nesten blitt en slags Urørt-hit, mens åpningssporet "Fortune-teller" beviser at Drunk er det nærmeste vi kommer et perfekt bråkepoppunk-band her hjemme.

Drunk begynner nå å få veldig mange bra sanger, og er i tillegg veldig fete live. Det er jammen på tide at flere enn gammelpønkerne får øynene opp for dette bandet. Drunk bør regnes med når det norske plateåret skal oppsummeres!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Drunk i canadisk navnestrid

(09.08.01) De Oslo-baserte hardcore'rne Drunk drar om en drøy uke over Atlanter'n for en 12-konserters turné i Øst-Canada, nærmere bestemt delstatene Ontario og Quebec. Hvis de drar lenger vestover kan de risikere å bli saksøkt av et Vancouver-band med samme navn.


Drunk anbefales hvorsomhelst, nårsomhelst!

(31.05.01) (Oslo/PULS): Det er svært sjeldent man får oppleve et band som bare blir bedre og bedre for hver eneste konsert slik tilfellet er med Oslos desidert beste hc/pønk/pop/emo-orkester Drunk. Som oppvarming hadde de utagerende unge menn i Drygolin blitt dratt ut i dagslys.


Pøbelrock-festival i Trondheim

(11.05.01) Onsdag i neste uke arrangeres Pøbelrock på UFFA-huset i Trondheim. Stilmessig går det fra rolig emorock, via boogierock og melodisk punk til aggresiv hardcore, der Backstreet Girls, Drunk, JR Ewing topper billetten blant de norske deltakerne. Fra det store utland gis det plass til brasilianske Jason og Halmstad-bandet Lack Of Zodiak.


Fra Drunk til blackout

(01.03.01) (Tromsø/PULS): De har antakelig spilt flere konserter i utlandet enn noen andre norske rockeartister, gutta i Drunk. Først og fremst fordi fire av fem i bandet turnérte non-stop på kontinetet med banda So Much Hate og Life, But How To Live It for et decennie siden. I dag har de ikke samme frekvens i inntjening og bruk av tyske Mark, men gjorde en gledelig visitt i Tromsø på by:Larm og drar på turné til Kanada til sommer'n. PULS gjorde et forsøk på å bli full med dem i Nordens Paris.


Kaos på by:Larm

(23.02.01) (Tromsø/PULS): Vel ikke så dramatisk som overskriften antyder, på den første konsertkvelden på by:Larm 2001. Likevel rimelig kaotisk på den lille klubben Kaos i Tromsø, som bare har kapasitet på 99 personer iberegna personalet. Dermed blei dørvakta den mest utskjelte i lokalet, mens banda Propeller People, Lame Ducks og og Drunk blei tiljubla foran scenen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.


Krimthriller på plate-trilogi

(14.11.26) Gitarene er massive. Synthen er tung. Trommene tordner i bakgrunnen. Bassen driver rytmen. Synthen løfter det hele til noe spennende nytt.


Verden trenger flere slike kvelder!

(13.11.26) Det var duket for en skikkelig metall-utblåsning på Vulkan onsdag 11.11. La oss kalle det en «minifestival" (Campaign for Musical Destruction 2026 som turneen heter) - med ikke mindre enn 4 band (vi så kun 3) som alle fikk skinne og levere nydelig trash/death/grind/hardcore punk-ish til øra blødde.