Drunk: The Company Tie

Ikke la deg lure av deg harry bandnavnet. Drunk har nemlig levert en av årets tøffeste norske rockeskiver.


Drunk er for veteraner innen den norske punkscenen å regne, og det er heller ikke smågutter de har i startoppstillingen. Drunk teller medlemmer fra både Life...But How To Live It? og So Much Hate. God og gammel norsk hardcore, til opplysning for den uinnvidde.

Drunk har tidligere sluppet en fullengder, og en bunke ep-er og syv-tommere. På "The Company Tie" har de fått hjelp av Andreas Kirkvaag til å spille inn skiva, den er blitt mikset av Øystein Greni og mastret av Helge Sten. Gutter som veit hva de driver med, altså.

Hva med selve resultatet? "The Company Tie" har blitt et album som etter et par gjennomlyttinger treffer som en six-pack etter en lang arbeidsuke. Full gitarøs, masse punkenergi, fengende melodier og en lyd som er satans godt skrudd, sørger for at denne skiva får og har fått mange runder i cd-spiller'n.

Det er flust av gode sanger her. "In The Heat Of The Moment" har nesten blitt en slags Urørt-hit, mens åpningssporet "Fortune-teller" beviser at Drunk er det nærmeste vi kommer et perfekt bråkepoppunk-band her hjemme.

Drunk begynner nå å få veldig mange bra sanger, og er i tillegg veldig fete live. Det er jammen på tide at flere enn gammelpønkerne får øynene opp for dette bandet. Drunk bør regnes med når det norske plateåret skal oppsummeres!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Drunk i canadisk navnestrid

(09.08.01) De Oslo-baserte hardcore'rne Drunk drar om en drøy uke over Atlanter'n for en 12-konserters turné i Øst-Canada, nærmere bestemt delstatene Ontario og Quebec. Hvis de drar lenger vestover kan de risikere å bli saksøkt av et Vancouver-band med samme navn.


Drunk anbefales hvorsomhelst, nårsomhelst!

(31.05.01) (Oslo/PULS): Det er svært sjeldent man får oppleve et band som bare blir bedre og bedre for hver eneste konsert slik tilfellet er med Oslos desidert beste hc/pønk/pop/emo-orkester Drunk. Som oppvarming hadde de utagerende unge menn i Drygolin blitt dratt ut i dagslys.


Pøbelrock-festival i Trondheim

(11.05.01) Onsdag i neste uke arrangeres Pøbelrock på UFFA-huset i Trondheim. Stilmessig går det fra rolig emorock, via boogierock og melodisk punk til aggresiv hardcore, der Backstreet Girls, Drunk, JR Ewing topper billetten blant de norske deltakerne. Fra det store utland gis det plass til brasilianske Jason og Halmstad-bandet Lack Of Zodiak.


Fra Drunk til blackout

(01.03.01) (Tromsø/PULS): De har antakelig spilt flere konserter i utlandet enn noen andre norske rockeartister, gutta i Drunk. Først og fremst fordi fire av fem i bandet turnérte non-stop på kontinetet med banda So Much Hate og Life, But How To Live It for et decennie siden. I dag har de ikke samme frekvens i inntjening og bruk av tyske Mark, men gjorde en gledelig visitt i Tromsø på by:Larm og drar på turné til Kanada til sommer'n. PULS gjorde et forsøk på å bli full med dem i Nordens Paris.


Kaos på by:Larm

(23.02.01) (Tromsø/PULS): Vel ikke så dramatisk som overskriften antyder, på den første konsertkvelden på by:Larm 2001. Likevel rimelig kaotisk på den lille klubben Kaos i Tromsø, som bare har kapasitet på 99 personer iberegna personalet. Dermed blei dørvakta den mest utskjelte i lokalet, mens banda Propeller People, Lame Ducks og og Drunk blei tiljubla foran scenen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.