Ulf Lundell - makeløs i live-format
En konsert med Ulf Lundell varer gjerne i rundt regna tre timer. Da passer det jo fint at disse opptakene klikker inn på 2:56:42. Det handler likevel ikke om én konsert, men om 15. Det bästa fra 15 kvelder med Ulf Lundell i den store showsalen på Tyrol, Gröna Lund, Stockholm, november 2005. Publikumskapasiteten er Rockefeller.
Noen uker i forveien hadde han gitt ut «Lazarus». Lundell var på vei vekk fra den bombastiske tungrocken han sto for rundt årtusenskiftet, og så ut til å ville lande et sted mellom «Slugger» (1998) og «Den vassa eggen» (1985).
På Tyrol hadde han et åtte mann sterkt band i ryggen, inkludert en potent blåserrekke (barytonsax, trombone, to trompeter). Ikke ulikt 2024-utgaven av Sambandet, og med gitarhelt Janne Bark i storform.
Vi har jo ikke settlistene fra hver enkelt konsert å grave i, og det kan godt hende (antageligvis) han spilte de aller største hitlåtene. Men her finner du verken «Kär och galen», «Ryggen fri”, ”Mellan hägg och syrén”, ”Kyssar och smek”, ”Den vassa eggen”, ”Sextisju, sextisju”, ”I kvinnors ögon”, ”Öppna landskap”, ”Stackars Jack”, ”Hon gör mej galen” eller ”Chans”.
Vi serveres noen reine pianolåter; «Natt» er ubeskrivelig vakkert tilrettelagt. Men det er kanskje bluesen jeg fester meg mest ved. «Humbucker blues» er kroneksempelet på hvordan man skal få streit blues til å låte som noe helt annet enn streit blues. Sjef i kunstarten – Bob Dylan. Men «Miraval blues» er streit blues, i Gary Moore-stil.
Et slags minste felles multiplum i 2005-Lundell? «S:t Kristofer» - det tunge riffet, den glitrende gitarsoloen, og de ”snåle” akkordene som gjør låta til noe helt annet enn rett-fram rock’n’roll.
Vi får i det hele tatt alt. «Blues för en ung flicka” - kanskje til fordel for ”Isabella”? ”Aldrig så ensam” – med spanskinspirert gitar, i et Dire Straits-lignende arrangement. Tenk å være så inn i helvete sint på bullshit city som han er i «Stockholm city»! Hvordan forelskelsen og fortvilelsen kan overskygge alt – «Ärrad och bränd».
Det ultimate g-punktet? «Folket bygger landet». Hele ensemblet er på max volum, og Uffe nærmest spytter ut sin forakt for de som forsøker å bygge ned «folkhemmet»:
Du kanske tror att det är medelklassen
Du kanske tror att det är finansaktörerna
Du kanske tror att det är experterna
Du kanske tror att det är direktörerna
Men det är folket som bygger landet
Folket är dom enda som kan det
Det kommer underifrån
När den dagen är här
Om folket vill så bygger folket landet
Bedre kan det rett og slett ikke gjøres, og vi oppsummerer – som Lundell sannsynligvis gjorde alle disse 15 kveldene:
Del på Facebook | Del på Bluesky