Tons of Rock: Historietime med SKYND
Festivalens tredje dag startet med en historietime, om noen av de mer grufulle «true crime»-historiene som har skjedd de siste femti årene. Australske SKYND består av vokalist Skynd og multi-instrumentalisten Father, de har holdt på siden 2017. Jonathan Davis (Korn) er fan, og har vært med på en av låtene deres.
SKYND / Tons of Rock, Ekebergsletta / 28.06.24
Det høres egentlig skikkelig teit ut, men jeg ble litt satt ut fordi det faktisk var ufattelig kult. Vokalen til Skynd hadde til tider noe smått overjordisk over seg, og i likhet med Mike Patton i Mr Bungle kvelden før, er vokalkapasiteten helt hinsides. De lydene de begge greier å produsere er det bare å måpe av.
Jeg ble i grunnen bare stående og høre på, hele resten av konserten. Jeg hadde egentlig en plan om å komme meg på Health (som spilte samtidig) også, men det skjedde ikke. Skynd har noe fortryllende ved stemmen, som gjorde at jeg ikke greide gå bort fra den. Litt sireneaktig, kanskje, selv om sirener strengt tatt har fuglekropp. Jeg var neppe den eneste; det var liten bevegelse fra sletta, men det kom stadig flere som ville få med seg denne vevre kvinnen men den forunderlige stemmen.
Historielæreren min på videregående var et støvete gammelt fjols som jeg mistenkte for å rydde ut av skapet hver høst. Hadde alle historietimer vært som denne, tror jeg langt flere hadde vært interessert.
Konseptet er urovekkende kult, og det er litt underlig at ingen har tenkt på det før. Fortellingene leveres litt nøytralt, litt skrikende, aldri dømmende, litt som en nyhetsformidler, og i en rimelig rå innpakning. Av og til kan en festivalscene være for stor for et band.
Selv om SKYND bare har tre medlemmer (de hadde også med en trommis) var scenen akkurat passe størrelse, for historiene og stemmen tok så stor plass.
Spenstig valg for dagens første konsert, men jeg er langt fra den eneste som ble imponert.
Låtliste: Richard Ramirez // Robert Hansen // Michelle Carter // Columbine // Armin Meiwes // Heaven's Gate // Jim Jones // Edmund Kemper // Tyler Hadley
Del på Facebook | Del på Bluesky
Tons of Rock: Gluecifer på sparebluss
(02.07.24) De spilte ikke direkte dårlig, men all energien var borte.
Tons of Rock: Motorpsycho gjør aldri en dårlig konsert
(01.07.24) Endelig har hobbyen «gåpåMotorpsychokonsert» begynt å nå 90-tallets nivåer. Nå kan vi telle én gang i fjor, en gang i 2022, jeg skal til Fredrikstad og se dem om et par måneder sammen med De Utvalgte på Gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted, «Det siste værste», og nå på Tons of Rock.
Tons of Rock: Black Debbath på hjemmebane
(27.06.24) Det er ingen selvfølge at Tons of Rock åpnes av av Black Debbath. Rykter tilsier at de har spilt på 12 av ti mulige festivaler (også de som måtte kanselleres grunnet et virus). Personlig synes jeg de egentlig burde fått ros for å ha holdt ut med oss publikummere i alle disse årene. Jeg kan ikke tenke meg hvor grusomt vanskelig det er å stå der oppe, ha ansvaret for å vekke til live et hav av rockere på Ekebergsletta, og vite at festivalens fremtid står og faller på dem!
Tons of Rock: Europe holder 40års jubileum med sine nærmeste venner
(27.06.24) Europe, as. Jeg er nesten fristet til å kopiere teksten fra sist jeg så dem, på Tons of Rock. Det er to år og tre dager siden.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.