Tons of Rock: Māorimetall for massene
Mitt første møte med Māori-rockerne i Alien Weaponry var da de spilte support for Gojira i Oslo Spektrum i 2022, og siden har jeg vært fan. Gleden var derfor stor da de ble annonsert på årets Tons of Rock.
Alien Weaponry / Tons of Rock, Ekebergsletta / 26.04.24
«Var de virkelig bare tre på scenen?» var det en medfotograf som sa, og jeg er helt enig i tanken. Trommis Henry de Jong, vokalist/gitarist Lewis de Jong og bassist/vokalist Turanga Morgan-Edmonds har så mye energi på scenen at det kan være litt vanskelig å skjønne at de bare er en trio. «De er jo så unge!» stemmer også godt, brødrene Henry (f. 2000) og Lewis (f. 2002) dannet bandet i 2010, tok navnet fra filmen «District 9» og fikk med en bassist i 2013. Etter et par bassistbytter kom Tūranga med i 2019.
Alder ingen hindring, har Storm bevist. Alien Weaponry spiller Māorimetall, og det rocker helt vilt. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg skulle få med meg hele konserten, og sto og koste meg glugg i likhet med et fullt telt. De deilige luktene fra grillen ved siden av enset jeg ikke engang. Alt fokus var på disse tre på scenen som ga oss de mest fantastiske melodiene.
Vaktene hadde sin fulle hyre med en jevn strøm av crowd surfere, og mosh piten var i full sving gjennom hele konserten. Alien Weaponry er stolte av sin kulturelle bakgrunn; de både synger på maori og har sanger som hyller deres kulturarv. Hvorvidt Tūrangas tradisjonelle ansiktstatoveringer er nye siden sist jeg så dem, skal jeg ikke uttale meg om. Men de er helt klart veldig stolte av å være maori. Som er kult.
Om du ikke har hørt om dem før, bør du absolutt sjekke dem ut. De har gitt ut to skiver, i 2018 og 2021, så det er lov å håpe at det snart kommer noe nytt derfra!
Låtliste: Holding My Breath // Hatupatu // Rū Ana Te Whenua // Blinded // Raupatu // Kai Tangata
Del på Facebook | Del på Bluesky
Tons of Rock: Gluecifer på sparebluss
(02.07.24) De spilte ikke direkte dårlig, men all energien var borte.
Tons of Rock: Motorpsycho gjør aldri en dårlig konsert
(01.07.24) Endelig har hobbyen «gåpåMotorpsychokonsert» begynt å nå 90-tallets nivåer. Nå kan vi telle én gang i fjor, en gang i 2022, jeg skal til Fredrikstad og se dem om et par måneder sammen med De Utvalgte på Gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted, «Det siste værste», og nå på Tons of Rock.
Tons of Rock: Black Debbath på hjemmebane
(27.06.24) Det er ingen selvfølge at Tons of Rock åpnes av av Black Debbath. Rykter tilsier at de har spilt på 12 av ti mulige festivaler (også de som måtte kanselleres grunnet et virus). Personlig synes jeg de egentlig burde fått ros for å ha holdt ut med oss publikummere i alle disse årene. Jeg kan ikke tenke meg hvor grusomt vanskelig det er å stå der oppe, ha ansvaret for å vekke til live et hav av rockere på Ekebergsletta, og vite at festivalens fremtid står og faller på dem!
Tons of Rock: Europe holder 40års jubileum med sine nærmeste venner
(27.06.24) Europe, as. Jeg er nesten fristet til å kopiere teksten fra sist jeg så dem, på Tons of Rock. Det er to år og tre dager siden.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.