Tons of Rock: Doro, metalldronningen
Tyske Doro Pesch er verdens ubestridte metalldronning - eller mettttalldronning, for ordens skyld. Andre festivaldag begynte med Sklitakling i teltet før dronninga dro opp stemningen ytterligere.
Doro / Tons of Rock, Ekebergsletta / 27.06.24
Ikke er tittelen ubegrunnet heller. Fra hun ble vokalist i Warlock for ca. førti år siden, har Doro vist at hun kan synge, og hun har en sjukt bra entertainerevne. Hun er der for å underholde deg, ikke de tretten tusen andre som står rundt deg. Hun vil at du skal kose deg og rocke med, og jeg tror faktisk hun hadde blitt oppriktig lei seg om noen sa til henne etter en konsert at de mislikte den.
Vokalen sitter som den har gjort i 40 år, og det er vanskelig å tro at hun har rukket å bli 60 år gammel. Hun ser nesten helt lik ut som første gang jeg så bilde av henne. Doro er «gift med bandet, crewet og fansen», som hun selv sier. Hun er veganer, og designer alle sceneklærne selv.
I motsetning til enkelte artister på festivalen der det ryktes om både playback og singback (med god grunn), var det ingen som sa noe om stemmen til Doro. Dette var hel ved. Hun fortjener i aller høyeste grad sin tittel. Hun skravler og smiler. Smilet er ekte og varmt, gjensynsgleden stor. Allerede før hun har sunget sin første strofe er energien og gleden der, publikum brøler - for dette gleder de seg til! Bandet har det fett på scenen. Det er tydelig at de elsker jobben sin.
Halvparten av låtene var fra Warlock, halvparten fra de nitten studioskivene hun har gitt ut solo. Allsangfavoritter fikk vi, crowd surferne koste seg i sola. Stemningen var høy, og dette var rett og slett den beste starten på det som skulle bli festivalens beste dag.
Låtliste: I Rule The Ruins (Warlock cover) // Burning The Witches (Warlock cover) // Fight For Rock (Warlock cover) // Time For Justice // Children Of The Dawn // Raise Your Fist In The Air // Fire In The Sky // Revenge // All We Are (Warlock cover) // All For Metal (Warlock cover) // Metal Racer // Hellbound (Warlock cover)
Del på Facebook | Del på Bluesky
Tons of Rock: Gluecifer på sparebluss
(02.07.24) De spilte ikke direkte dårlig, men all energien var borte.
Tons of Rock: Motorpsycho gjør aldri en dårlig konsert
(01.07.24) Endelig har hobbyen «gåpåMotorpsychokonsert» begynt å nå 90-tallets nivåer. Nå kan vi telle én gang i fjor, en gang i 2022, jeg skal til Fredrikstad og se dem om et par måneder sammen med De Utvalgte på Gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted, «Det siste værste», og nå på Tons of Rock.
Tons of Rock: Black Debbath på hjemmebane
(27.06.24) Det er ingen selvfølge at Tons of Rock åpnes av av Black Debbath. Rykter tilsier at de har spilt på 12 av ti mulige festivaler (også de som måtte kanselleres grunnet et virus). Personlig synes jeg de egentlig burde fått ros for å ha holdt ut med oss publikummere i alle disse årene. Jeg kan ikke tenke meg hvor grusomt vanskelig det er å stå der oppe, ha ansvaret for å vekke til live et hav av rockere på Ekebergsletta, og vite at festivalens fremtid står og faller på dem!
Tons of Rock: Europe holder 40års jubileum med sine nærmeste venner
(27.06.24) Europe, as. Jeg er nesten fristet til å kopiere teksten fra sist jeg så dem, på Tons of Rock. Det er to år og tre dager siden.