Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Tons of Rock: Doro, metalldronningen

Tyske Doro Pesch er verdens ubestridte metalldronning - eller mettttalldronning, for ordens skyld. Andre festivaldag begynte med Sklitakling i teltet før dronninga dro opp stemningen ytterligere.


Doro / Tons of Rock, Ekebergsletta / 27.06.24


Ikke er tittelen ubegrunnet heller. Fra hun ble vokalist i Warlock for ca. førti år siden, har Doro vist at hun kan synge, og hun har en sjukt bra entertainerevne. Hun er der for å underholde deg, ikke de tretten tusen andre som står rundt deg. Hun vil at du skal kose deg og rocke med, og jeg tror faktisk hun hadde blitt oppriktig lei seg om noen sa til henne etter en konsert at de mislikte den.

Vokalen sitter som den har gjort i 40 år, og det er vanskelig å tro at hun har rukket å bli 60 år gammel. Hun ser nesten helt lik ut som første gang jeg så bilde av henne. Doro er «gift med bandet, crewet og fansen», som hun selv sier. Hun er veganer, og designer alle sceneklærne selv.

I motsetning til enkelte artister på festivalen der det ryktes om både playback og singback (med god grunn), var det ingen som sa noe om stemmen til Doro. Dette var hel ved. Hun fortjener i aller høyeste grad sin tittel. Hun skravler og smiler. Smilet er ekte og varmt, gjensynsgleden stor. Allerede før hun har sunget sin første strofe er energien og gleden der, publikum brøler - for dette gleder de seg til! Bandet har det fett på scenen. Det er tydelig at de elsker jobben sin.

Halvparten av låtene var fra Warlock, halvparten fra de nitten studioskivene hun har gitt ut solo. Allsangfavoritter fikk vi, crowd surferne koste seg i sola. Stemningen var høy, og dette var rett og slett den beste starten på det som skulle bli festivalens beste dag.

Låtliste: I Rule The Ruins (Warlock cover) // Burning The Witches (Warlock cover) // Fight For Rock (Warlock cover) // Time For Justice // Children Of The Dawn // Raise Your Fist In The Air // Fire In The Sky // Revenge // All We Are (Warlock cover) // All For Metal (Warlock cover) // Metal Racer // Hellbound (Warlock cover)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Gluecifer på sparebluss

(02.07.24) De spilte ikke direkte dårlig, men all energien var borte.


Tons of Rock: I Am Morbid som Morbid Angel

(02.07.24) I Am Morbid består av tidligere Morbid Angel-medlemmer David Vincent og Pedro "Pete" Sandoval, og speller Morbid Angel-låter som de skal spelles.


Tons of Rock: Bokassa - storslagent!

(01.07.24) Trioen på toget var godt fornøyd med årets festival. Da vi gikk av på Oslo S og satte kursen for shuttle bussene, fant vi raskt ut at i dag var trikk greia. «Alle skal se Bokassa!» Tydeligvis trosset festivalgjengerne både fyllesjuke og sol for å få med seg trønderne.


Tons of Rock: Batushka på slavisk liturgisk

(01.07.24) Noen band er mer morsomme å fotografere enn andre, enten fordi de har et forrykende energisk sceneshow eller fordi de er fryktelig teatralske. Sistnevnte spiller ikke nødvendigvis musikk jeg lytter til hjemme. Av og til skjønner jeg ikke hvorfor de er populære, for jeg synes musikken er intetsigende.


Tons of Rock: To syn på Empire State Bastard

(01.07.24) Tons of Rock er en fantastisk festival som dekker alt som kan krype og gå av rock- og metallgenre, og da sier det seg nesten selv at det finnes band man ikke liker. Eller ikke skjønner – og Empire State Bastard er en av dem.


Tons of Rock: Katatonia - vel verdt å vente på

(01.07.24) Svensk deathproggothmetall av ypperste klasse.


Tons of Rock: Palaye Royale – rockeposører som faktisk kan spille

(01.07.24) Sjøl kaller de seg «fashion-art rock band», og jeg må si meg enig. Hver av musikerne ser ut som de kommer fra vidt forskjellige genre, uten at det hindrer dem i å spille fletta av de fleste.


Tons of Rock: Motorpsycho gjør aldri en dårlig konsert

(01.07.24) Endelig har hobbyen «gåpåMotorpsychokonsert» begynt å nå 90-tallets nivåer. Nå kan vi telle én gang i fjor, en gang i 2022, jeg skal til Fredrikstad og se dem om et par måneder sammen med De Utvalgte på Gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted, «Det siste værste», og nå på Tons of Rock.


Tons of Rock: ZZ Top - funksjonell gubberock

(30.06.24) Mellom Avantasia og ZZ Top rakk jeg en liten matpause med treforskergjengen. «Gubberock» var temaet, hvordan alle så så mye eldre ut før og hvordan faren hennes er knappe fire år eldre enn de to gjenværende i ZZ Top og hvor gamle var de egentlig da de var massive med «Legs», «Gimme All Your Lovin'» og «Sharp Dressed Man»? For da så de jo skikkelig gamle ut.


Tons of Rock: Sola skinner med Valentourettes!

(29.06.24) Valentourettes, as. Jokke skulle fylt 60 år i år, og da skal det feires. Ikke at Valentourettes trenger noen grunn til å ikke spelle, bare så det er sagt. Denne dagen feiret de konsert nummer 650. Få band kan skilte med å være like hardtarbeidende. Jokke er en nasjonalskatt og personlig synes jeg det er sjitkult at de holder arven hans i live som de gjør.


Tons of Rock: Historietime med SKYND

(29.06.24) Festivalens tredje dag startet med en historietime, om noen av de mer grufulle «true crime»-historiene som har skjedd de siste femti årene. Australske SKYND består av vokalist Skynd og multi-instrumentalisten Father, de har holdt på siden 2017. Jonathan Davis (Korn) er fan, og har vært med på en av låtene deres.


Tons of Rock: Tsjuder - dødmetall med vakre melodilinjer

(29.06.24) Dødmetall er ikke en genre jeg lytter til hjemme, dog setter jeg alltid stor pris på dyktige band live. Jeg hadde egentlig bare tenkt å få med meg litt av Tsjuder, men gitarmelodiene som rant gjennom «støyen» var så vakre at de trollbandt meg.


Tons of Rock: Gledelig gjenhør med Extreme

(28.06.24) «When you turn 58, sitting down is like having a f*cking orgasm.» Nuno Bettencourt kan få sagt det. At mannen aldeles ikke ser ut som han er den alderen, snarere tjue år yngre, er hans egen feil. Det gjør heller ikke Gary Cherone, bare så det er sagt, det må være noe spesielt med vannet i Boston.


W.A.S.P. Gamle provokatører på sjarmoffensiv

(28.06.24) Åttitallet var fullt av heavy band som provoserte, ifølge de middelaldrende, kristne, hvite kjerringene i USA. Særlig W.A.S.P. var i deres søkelys. For veldig mange unge var provokasjonen et slags kvalitetsstempel – jo høyere de atale utyskene skrek, jo bedre måtte det per def være.


Tons of Rock: Sklitakling er på ballen

(28.06.24) Sklitakling er et festlig, relativt nytt band fra Bergen som speller høyenergisk, søplete poppønkerock.


Tons of Rock: Black Debbath på hjemmebane

(27.06.24) Det er ingen selvfølge at Tons of Rock åpnes av av Black Debbath. Rykter tilsier at de har spilt på 12 av ti mulige festivaler (også de som måtte kanselleres grunnet et virus). Personlig synes jeg de egentlig burde fått ros for å ha holdt ut med oss publikummere i alle disse årene. Jeg kan ikke tenke meg hvor grusomt vanskelig det er å stå der oppe, ha ansvaret for å vekke til live et hav av rockere på Ekebergsletta, og vite at festivalens fremtid står og faller på dem!


Tons of Rock: Māorimetall for massene

(27.06.24) Mitt første møte med Māori-rockerne i Alien Weaponry var da de spilte support for Gojira i Oslo Spektrum i 2022, og siden har jeg vært fan. Gleden var derfor stor da de ble annonsert på årets Tons of Rock.


Tons of Rock: Europe holder 40års jubileum med sine nærmeste venner

(27.06.24) Europe, as. Jeg er nesten fristet til å kopiere teksten fra sist jeg så dem, på Tons of Rock. Det er to år og tre dager siden.


Tons of Rock: Energiske Saxon

(27.06.24) Den minste hemmeligheten i verden er at det bandet jeg gleder meg mest til å se på årets Tons of Rock er Judas Priest. Da sier det seg nesten selv at Saxon også er ganske høyt oppe på prioriteringslista!


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.


IAMX etterlot et sultent publikum

(29.09.26) IAMX er opprinnelse, det er rått og brutalt og dystert og svett og sex og kunst og åpenbaring.


Songs in the Key of Life - 50 år!

(28.09.26) I dag er det nøyaktig 50 år siden Stevie Wonder ga ut "Songs in the Key of Life", 28. september 1976. For min egen del er datoen nesten like spesiell av en annen grunn, fordi for nøyaktig 30 år siden, på albumets 20-årsdag i 1996, var jeg 17 år gammel og fikk beskjed av en klassekompis om at dette var en plate jeg bare måtte høre.


Aux Animaux - et moderne one woman band?

(27.09.26) Dette var akkurat så svett, dyrisk dystert og likevel beinhardt melodisk som en darkwavekonsert skal være.