Noe mer stødig enn pionéren Lars Klevstrand?

Lars Klevstrand er en pionér. Og en tradisjonsbærer. Forklaring følger.

Av Arild Rønsen // 18.05.22

Enda mer populær ble Lars Klevstrand da han omtrent samtidig ble en firedel av visegruppa Ballade – sammen med Lillebjørn, Birgitte Grimstad og Åse Kleveland.
I arbeidet med Rudolf Nilsens tekster og i Ballade jobba Lars Klevstrand i et musikalsk landskap midt mellom visetradisjon og moderne popmusikk i retning The Beatles. Det er nesten like mange nordmenn som har hørt «Hei Knut» med Ballade som de som har hørt «Hey Jude» med The Beatles. I hvert fall leder «Hei Knut» med mange hestelengder på spillelista i Nitimen!

Mitt tips er likevel at Lars Klevstrand midt på 70-tallet brukte mesteparten av sin tid og sine krefter på samarbeidet med jazzmusikeren og komponisten Guttorm Guttormsen. Resultatet fikk vi i form av albumene «Riv ned gjerdene» (1976) og «Høysang» (1978).

Og dette var i sannhet noe helt annet! Visesang og jazz i skjønn forening. Var det i det hele tatt noen andre i hele verden som stelte med det samme? Liverpool Scene … kanskje. Snart 50 år i ettertid har Klevstrand fått følge av Charles Lloyd og Lucinda Williams.
Med «Fralandsvind» bedriver Lars Klevstrand strengt tatt akkurat det samme som han har bedrevet i alle disse år. Han tonesetter dikt, poesi han velger med omhu – Inger Hagerup, Hans Børli, Alf Prøysen, Torstein Bugge Høverstad, Kolbein Falkeid, Halldis Moren Vesaas, Arnljot Eggen.

Melodiene vil jeg tro frambringes med hans egen gitar som komp – og her befinner vi oss temmelig langt unna Lillebjørns visebok for nybegynnere. Ikke et ondt ord om Lillebjørn, som også er en kjempeflink gitarist! Men Lars Klevstrand trives best i et annet musikalsk miljø. Oversatt til popmusikken er Lillebjørn i familie med John Lennon, mens Lars Klevstrand ville kost seg en kveld i selskap med Steely Dan. Midt i mellom finner du kanskje – Ketil Bjørnstad? (Obs! Hvis jeg en gang skulle oppleve privilegiet å tilbringe en kveld sammen med herrene, kan det godt hende de ville henge meg for denne typen «ukvalifisert synsing, typisk musikkjournalist»!)

I år samarbeider Klevstrand med medprodusent og gitarist par excellence Georg «Jojje» Wadenius og et stjernespekka jazzband. Helge Lien (piano), Mats Eilertsen (bass), Hermund Nygaard (trommer), Trygve Seim (saksofon) – pluss en strykekvartett anført av Audun Sandvik.

Etter denne lange og forhåpningsfulle åpninga er det kanskje overflødig å si at resultatet har blitt etter forventningene – og vel så det? Det er ganske rart å observere. Men etter så mange år er det en enkel sak å konstatere at Lars Klevstrand fortsatt befinner seg i en klasse for seg sjøl.

Fordi? Han er kjempeflink - både som komponist, sanger og gitarist. Og – ikke minst – fordi han er tro mot sin egen formel; han driver med ting (nesten) ingen andre driver med. Ønskekonserten for meg, når det en gang går mot høst og jul? Lars Klevstrand m/Helge Lien og Charles Lloyd & Lucinda Williams. Men – det blir nok med drømmen.

Kapitalismens lover står nok i veien.