Hils på Rudolf Nilsen - igjen
Musikken er fin. Men dette er Rudolf Nilsens plate, nok en gang.
«Jeg er en sangskriver», sier Åge Aleksandersen. «I’m a song and dance man», sier Bob Dylan. Rudolf Nilsen (1901-29) skjønte dette - antageligvis uten å vite det - for over 100 år siden.
Nesten 50 år etter utgivelsen av «På stengrunn» kommer «På gjensyn». Den musikalske oppskriften er identisk; opptakten til årets tittelkutt er til forveksling lik den snart halvt århundre gamle forgjengeren. Hvorfor ikke – all den stund originalen jo har blitt legendarisk berømt?
Lillebjørn er borte fra originalbesetninga, men Moddi hilses hjertelig velkommen. Hans «Underveis» har blitt en helt annerledes sang. Som om Dire Straits møter Highwaymen – ja, det er nesten så du tror Johnny Cash skal synge neste vers!
Her ligger mye god musikalitet i bunn, men la meg framholde Steinar Ofsdal. Hans rolle blir ofte oversett, men dette ensemblet ville aldri vært det samme uten hans fløyter.
Er dette stoffet aktuelt, 100 år etterpå? Hør «Det lysner i Washington». Lyrikken er nærmest ubehagelig aktuell.
Men først og fremst er jo Rudolf Nilsen østkantens poet – arbeiderklassens dikter. Her fins flust av denne typen poesi; kanskje er jeg mest glad i «1. mai på Karl Johan» - selv om Karl Johan ikke akkurat er Torshov eller Sinsen. Det er noe med tonen til Rudolf Nilsen. Han kunne aldri bodd på Ullern.
Musikalsk? Lars Klevstrands «Ved bålet» er like perfekt-komplisert som bare Lars Klevstrand kan gjøre det. Klevstrand er Evert Taube og Finn Ludt i én og samme person, i én og samme komponist.
For alle som har et forhold til «På stengrunn» er dette et obligatorisk kjøp. Men jeg anbefaler først og fremst dette albumet til alle som er født etter utgivelsen av «På stengrunn». Tekstmessig er Rudolf Nilsen nemlig i familie med Karpes «Heisann Montebello». Hvis Rudolf hadde levd i dag, ville han sannsynligvis levert tekster til Gatas Parlament.
Det hele avsluttes med «Nr. 13» - en adresse der ingen burde ha sin postkasse. For fattigslig. Er vi nærmere målet, 100 år seinere? Kanskje – men langt fra for alle, heller ikke her til lands. Og i global sammenheng? For hundrevis av millioner mennesker ville Nr. 13 være Nirvana.
Nettopp derfor er Rudolf Nilsen fortsatt like aktuell. Dessverre.
PÅ STENGRUNN-GJENGEN
På gjensyn
No. 13
Del på Facebook | Del på Bluesky