Alle tiders Tigerbalsam

- Oslo; vekker navnet glede...? Slik lyder det i åpninga på revyen ”Tigerbalsam” på Scene West. Vi jodler ut i storbynatta, og utsteder med den største glede en solid garanti: Herfra kommer du til å vandre med et bredt smil rundt munnen – og natta er heldigvis ennå ung.

---

Kari Svendsen, Lars Klevstrand, Steinar Ofsdal / /

Av Arild Rønsen // 09.04.99

---

Nissa Nyberget regisserer, og har virkelig et fyldig materiale å forsyne seg av. Sanger og sketsjer om Oslo? Ohoi! Lalla Carlsen, Kari Disen, Arvid Nilsen, Book’n, Einar Rose... og Lillebjørn Nilsen.

Lillebjørn in absentia

Gad vite hvor mange ganger Lillebjørn må ha svart et høflig nei til sjøl å delta? For på mange vis er dette hans, Lillebjørns, forestilling – altså uten at han sjøl står på scenen. I denne sjangeren er han den overlegne, nålevende Oslo-fortelleren. Nyberget kunne gjerne godt videre i tid, til Joachim Nielsen og Trond Ingebretsen, men dette ensemblet stopper klokelig nok ved sin egen generasjon – de som er sånn rundt 50.

På scenen står, foruten kapellmester Per Kolstad, bassist Edvard Askeland og trommeslager Totto Hansen::

- Kjetil Skaslien; trekkspiller.

- Tomm Percy; sjånglør par excellense! Jeg har hatt gleden av å bivåne Drillo med ballen i lufta en trekvarters tid, men dette... Tomm Percy utretter saker og ting med sine sigaresker, tennis- og bordtennisballer som utfra alle normale synsvinkler er umulig. Hva han har å gjøre her? ”Tigerbalsam” forteller Oslo-historie, der varieté og show har sin selvfølgelig og naturlige plass.

- Steinar Ofsdal; fløytespiller – og sanger! Dét har jeg faktisk aldri hørt før (til og med på ml-sommerleirene lå hans ekspertise i å stemme flaskeorkestre). Han er en Petter Pan, og gir ”Tigerbalsam” musikalsk tyngde og krydder.

- Lars Klevstrand; fremragende visesanger som også får vist sitt operette-talent. Klevstrands mange skikkelser er gjennomført troverdige, og han har en enestående diksjon. Akkurat dét kan knapt sies om

- Kari Svendsen; men dette er hennes superrolle! Tro meg: Hennes framtreden i ”Elvira” og Lalla Carlsens ”Ei hel ei – Ei halv ei” er bare... tåredryppende! (”Fattig, fillete og kåt/Fant jeg løkka i en båt...”) Og de jamsides nedslaga i ”Marsjkonkurransen”; her har ikke engang Arne Scheie en tidel å trekke! Da har vi fortsatt ikke rukket å nevne den sinnsykt morsomme ”Konduktøren” (”bare trøkk på, bare døtt på, virru værra med så heng på!”) – og ”Jacobsen”, da – hvordan kunne han, med ei så gjennomført stilig dame; i blomstrete halvlang kjole og den håndveska...

Unødvendig ”politisert”?

Den gamleste visa (K. Svendsen) stammer fra 1836, men for det meste befinner vi oss i den tida da det var helt naturlig å si slike ting som ”har’u sett no så trist/som en kapitalist?” Utenom de typiske revyforfatterne, er André Bjerke, Rudolf & Lillebjørn Nilsen representert. Kanskje er det merkelig at ikke ”Gategutt” inngår i repertoaret? Det gjør til gjengjeld heldigvis ”Storbynatt”; denne aller fineste melodien Lars Klevstrand har signert.

Alt er eventyrlig morsomt og/eller historisk tankevekkende, med unntak av én sekvens: Rett etter pause tror jeg vi dukker inn i 70-tallet. Det må vel være derfor vi støter på russere, kinesere og hardingfelespillere...? Jeg tror det har noe med den radikale oppvåkning på 70-tallet å gjøre, men ”pekerne” er både utydelige og unødvendige. Jon Arne Corells melodi til Rudolf Nilsens ”På stengrunn” ville vært et adskillig bedre alternativ. Eller kanskje ”Revolusjonens røst” – ganske enkelt?

Alle tiders!

Albert Nordengen overvar premieren, og kanskje fikk han med seg et par småstikk til enkelte kommunale tjenestemenns forhold til ligningsmyndighetene...? Han fikk i hvert fall fortalt meg hvor Cecil lå, og han så ut til å stortrives. (Restaurant Cecil - på hjørnet av Stortingsgt. og Tordenskjoldsgt. - hadde noen mystiske ganger, der det var mulig å bevege seg uten å betale. Spaserte du der for mange ganger i løpet av én kveld, fikk du gjerne beskjed av utkaster’n om at ”detta er’ke Karl Johan, hvis det er det ’ru trur!”).

Det føles passende å avslutte med Kari Svendsens lyrikk til ”Holmenkollmarsjen”:

- Er’e noen på Gratishaugen? Alle tiders!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky