Charles Lloyd: Jazz? Pop? Glem det – musikk for folket.

Ikke alle kan «revolutionize music five times», som Miles Davis mente han gjorde. Men en mann som med god grunn kan si at han konstant har re-vitalisert sin musikk, heter Charles Lloyd. Han fyller 83 år i dag!


Han har spilt med The Marvels siden 2015, en jazz-kvartett han har fronta sammen med gitaristen Bill Frisell. Lenge før det, i gamle dager, ble han kobla til navn som Charles Mingus, Ornette Coleman og Eric Dolphy – among other legends. Midt på 60-tallet jobba han med Keith Jarrett (piano) og Jack DeJohnette (trommer), mens Miles Davis snuste på de samme musikantene – og selvfølgelig stakk Miles av med trofeene.

I 1966 kom han opp med «Forest Flower: Charles Lloyd at Monterey». Charles Lloyd var en av de første jazz-musikerne som solgte over én million plater, og viste faktisk vei til Miles Davis’ eventyrlige suksess med «Bitches Brew». Her hører man kanskje også forløperen til Chick Coreas Return to Forever?

Allererde på det første albumet med The Marvels, "I Long To See You" i 2016, gikk han "pop". Først med Bob Dylans "Masters Of War", så med en nydelig utgave av Billy Prestons "You Are So Beautiful" (mest kjent i Joe Cockers versjon), med selveste Norah Jones som vokalist.

I 2018 slo Charles Lloyd seg sammen med dronninga av americana – Lucinda Williams. Jeg kan bare beklage på det dypeste; jeg rakk aldri å anmelde storverket «Vanished Gardens». Du får finne fram til gullet på egenhånd.

I tillegg til å servere egne låter, henter han på «Tone Poem» fram komposisjoner signert Thelonious Monk og Ornette Coleman – og ikke minst Leonard Cohen. «Anthem» har nok aldri blitt framført i vakrere mood.

Musikken på «Tone Poem» er hva Miles Davis kalte social music. Gi faen i hvilken benevnelse kritikerne måtte velge. Dette er musikk for folket.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.