Charles Lloyd: Jazz? Pop? Glem det – musikk for folket.

Ikke alle kan «revolutionize music five times», som Miles Davis mente han gjorde. Men en mann som med god grunn kan si at han konstant har re-vitalisert sin musikk, heter Charles Lloyd. Han fyller 83 år i dag!


Han har spilt med The Marvels siden 2015, en jazz-kvartett han har fronta sammen med gitaristen Bill Frisell. Lenge før det, i gamle dager, ble han kobla til navn som Charles Mingus, Ornette Coleman og Eric Dolphy – among other legends. Midt på 60-tallet jobba han med Keith Jarrett (piano) og Jack DeJohnette (trommer), mens Miles Davis snuste på de samme musikantene – og selvfølgelig stakk Miles av med trofeene.

I 1966 kom han opp med «Forest Flower: Charles Lloyd at Monterey». Charles Lloyd var en av de første jazz-musikerne som solgte over én million plater, og viste faktisk vei til Miles Davis’ eventyrlige suksess med «Bitches Brew». Her hører man kanskje også forløperen til Chick Coreas Return to Forever?

Allererde på det første albumet med The Marvels, "I Long To See You" i 2016, gikk han "pop". Først med Bob Dylans "Masters Of War", så med en nydelig utgave av Billy Prestons "You Are So Beautiful" (mest kjent i Joe Cockers versjon), med selveste Norah Jones som vokalist.

I 2018 slo Charles Lloyd seg sammen med dronninga av americana – Lucinda Williams. Jeg kan bare beklage på det dypeste; jeg rakk aldri å anmelde storverket «Vanished Gardens». Du får finne fram til gullet på egenhånd.

I tillegg til å servere egne låter, henter han på «Tone Poem» fram komposisjoner signert Thelonious Monk og Ornette Coleman – og ikke minst Leonard Cohen. «Anthem» har nok aldri blitt framført i vakrere mood.

Musikken på «Tone Poem» er hva Miles Davis kalte social music. Gi faen i hvilken benevnelse kritikerne måtte velge. Dette er musikk for folket.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.