Charles Lloyd: Jazz? Pop? Glem det – musikk for folket.

Ikke alle kan «revolutionize music five times», som Miles Davis mente han gjorde. Men en mann som med god grunn kan si at han konstant har re-vitalisert sin musikk, heter Charles Lloyd. Han fyller 83 år i dag!


Han har spilt med The Marvels siden 2015, en jazz-kvartett han har fronta sammen med gitaristen Bill Frisell. Lenge før det, i gamle dager, ble han kobla til navn som Charles Mingus, Ornette Coleman og Eric Dolphy – among other legends. Midt på 60-tallet jobba han med Keith Jarrett (piano) og Jack DeJohnette (trommer), mens Miles Davis snuste på de samme musikantene – og selvfølgelig stakk Miles av med trofeene.

I 1966 kom han opp med «Forest Flower: Charles Lloyd at Monterey». Charles Lloyd var en av de første jazz-musikerne som solgte over én million plater, og viste faktisk vei til Miles Davis’ eventyrlige suksess med «Bitches Brew». Her hører man kanskje også forløperen til Chick Coreas Return to Forever?

Allererde på det første albumet med The Marvels, "I Long To See You" i 2016, gikk han "pop". Først med Bob Dylans "Masters Of War", så med en nydelig utgave av Billy Prestons "You Are So Beautiful" (mest kjent i Joe Cockers versjon), med selveste Norah Jones som vokalist.

I 2018 slo Charles Lloyd seg sammen med dronninga av americana – Lucinda Williams. Jeg kan bare beklage på det dypeste; jeg rakk aldri å anmelde storverket «Vanished Gardens». Du får finne fram til gullet på egenhånd.

I tillegg til å servere egne låter, henter han på «Tone Poem» fram komposisjoner signert Thelonious Monk og Ornette Coleman – og ikke minst Leonard Cohen. «Anthem» har nok aldri blitt framført i vakrere mood.

Musikken på «Tone Poem» er hva Miles Davis kalte social music. Gi faen i hvilken benevnelse kritikerne måtte velge. Dette er musikk for folket.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.