Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud

Lun aften med visekunstneren Lars Klevstrand

Men visesangen var ikke død. Og den kommer i hvert fall ikke til å dø så lenge Lars Klevstrand holder det gående.


Lars Klevstrand / Josefine, Oslo / 12.02.25


Lars Klevstrand mener å ha holdt 830 konserter, og det er ingen grunn til å trekke regnestykket i tvil. Han beskriver ei vise som en roman på tre minutter. Ofte kan det være helt sant.

Han åpner med «Vi skal ikkje sova bort sumarnatta», klassikeren som ble skapt da Geirr Tveitt satte tonefølge til Aslaug Låstads tekst. Ei urvise i den rikholdige norske visetradisjonen – og vi skal gjennom mye i løpet av to ganger tre kvarter denne kvelden.

Hans foreløpig siste album fikk tittelen «Fralandsvind», og du kunne bli bedre kjent med ham gjennom et intervju vi gjorde da det ble sluppet i 2022.

Lars Klevstrand er en dyktig komponist; hans melodi til Rudolf Nilsens «Storbynatt» er kanskje det beste eksempelet. Men i all hovedsak har han valgt å tolke andres tekster og melodier. Olle Adolphson, Alf Prøysen, Rudolf Nilsen, Mikael Wiehe, Jacques Brel, Arild Feldborg, Hasse og Tage, Lillebjørn Nilsen, Victor Jara, Evert Taube.

Han har sannelig nok å ta av, og det rimer godt når han mener at denne kvelden handler om «et massedrap på darlings».

Vi får Alf Prøysens tekst i humoristisk duett med Jørn Simen Øverli, og det er faktisk helt umulig å bli lei av Rudolf Nilsens «Jeg hadde tenkt», tonesatt av Jon Arne Corell. I kveld i duett med husets vertinne – Kari Svendsen.

Alle i den stappfulle salen kunne sunget med, og vi får anledning når Klevstrand drar i gang «Änglamark». Evert Taube (1890-1976) skjønte dette med natur og miljø lenge før spørsmålet ble satt på den politiske dagsorden.

Flere av Lars Klevstrands samtidige visekunstnere, som Ole Paus og Lillebjørn Nilsen, var utmerkede gitarister. Men ingen av dem kunne matche Klevstrand som jazz-gitarist. For å si det enkelt – det er et godt stykke å gå fra Lillebjørns lærebok i gitarspill til Lars Klevstrands eksesser på gitarhalsen. Han veit knapt hva en streit G-dur er, men maj7 og 6 minus 4 veit han alt om.

Han er en fremragende vokalist, og tar Rossini på strak arm – eller av full hals, skal det vel hete. Og Daniel Vigliettis «Riv ned gjerdene» vil aldri gå av moten.

En kveld med Lars Klevstrand gir mat for tanken. Pakka inn i vidunderlig mye god musikk.

*

PS! Vi iler til med en rettelse – sånt er lov på internett: Lars Klevstrand har ikke holdt 830 konserter; det er Josefine som har stilt sin scene til disposisjon så mange ganger i løpet av 30 år. Klevstrand har holdt mange flere konserter i sitt artistliv!

Fra meget velinformert og pålitelig hold får vi opplyst at Lars Klevstrand i løpet av sine 56 år i rampelyset antageligvis har holdt cirka 4200 konserter. «Det kan være 3500 og det kan være 5000.»

Hvis Lars sjøl har ført nøyaktig dagbok, er han hjertelig velkommen til å tilføre nok et PS! til denne anmeldelsen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lars Klevstrand om livet mellom viser og jazz

(23.05.22) Er visesangen “ute”? Uhøytidelig, men kanskje også selvhøytidelig? Vi er på talefot med Lars Klevstrand.


Noe mer stødig enn pionéren Lars Klevstrand?

(18.05.22) Lars Klevstrand er en pionér. Og en tradisjonsbærer. Forklaring følger.


Hils på Rudolf Nilsen - igjen

(20.12.19) Musikken er fin. Men dette er Rudolf Nilsens plate, nok en gang.


Hva er en Trubadur?

(28.10.19) En vandringsmann uten hjemsted, en bohem uten borgerlig livsstil?


Kari Bremnes og Lars Klevstrand: Tid Å Hausta Inn

(09.05.01) I 1983 kom ei samling av noen av Olav H. Hauges og Hans Børlis vakreste og sterkeste tekster ut på, plate tonsatt av Per Indrehus og framført henholdsvis av Kari Bremnes og Lars Klevstrand. Plateselskapet har siden sett sine beste dager, masteren forsvant og hele produksjonen gikk mer eller mindre i glemmeboka. Heldigvis blei masteren funnet og nå foreligger musikken på CD for første gang - og du verden som den har tålt tidens tann.


Corell / Nilsen / Svendsen / Klevstrand: På Stengrunn

(01.05.01) Den som ikke absolutt , skal selvfølgelig gjøre alt annet enn å jobbe 1. mai! Jeg gjør ett unntak for "På Stengrunn"-gjengen og han som hadde ansvar for det hele, Rudolf Nilsen. Gratulerer med dagen!


Lars Klevstrand: Vinternatt

(07.02.01) Det er noe opphøyetI over Lars Klevstrand. Slik jeg oppfatter d´herrer radikale kunstnere er de ikke nødvendigvis like som personer - likevel: Hver gang jeg hører Lars Klevstrand, kommer jeg tilå tenke på forfatteren Edvard Hoem. Og jeg er helt sikker på at dette ikke har å gjøre med deres fortidige felles politiske plattform. Det har noe med kunstnerisk… opphøyethet å gjøre. Jeg finner ingen bedre karakteristikk. Kan du huske sist gang Lars Klevstrand begikk noe du har tenkt på som likegyldig?


Alle tiders Tigerbalsam

(09.04.99) - Oslo; vekker navnet glede...? Slik lyder det i åpninga på revyen ”Tigerbalsam” på Scene West. Vi jodler ut i storbynatta, og utsteder med den største glede en solid garanti: Herfra kommer du til å vandre med et bredt smil rundt munnen – og natta er heldigvis ennå ung.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.