Bob Dylan – er han i ferd med å tømme lageret?
Det er ikke verdenssensasjon hver gang Bob Dylan gir ut en ny låt.
Det vakte berettiga oppsikt da Bob Dylan for et par uker siden krøyp ut av sitt låtskriver-hi. «Murder Most Foul» var viktig på flere vis. Teksten var som vanlig velskrevet – jeg innrømmer glatt at det føles litt rart å formulere seg sånn om noe Bob Dylan har forfatta. Men den var også viktig, i den forstand at den omhandla et av USAs største traumer – mordet på president John F. Kennedy.
Sangen – eller helst diktet – varer i godt og vel et kvarter. Akkompagnementet er på alle vis så beskjedent at det mest låter som et slags soundtrack til poesien.
Musikken til «I Contain Multitudes» er mer forseggjort. Her fins til og med noe så prosaisk i popmusikken som et stikk. Og du skal kunne mye mer enn Lillebjørns visebok for å finne fram til akkordene, som tidvis sender tankene til Dire Straits’ nydelige «On Every Street».
Dylan fortsetter å resitere der han knytter seg til viktige personer i historien – alt fra Anne Frank (!) til Chopin, William Blake og Rolling Stones. Tittelen skal være henta fra/inspirert av poeten Walt Whitman, og byr ikke på større overraskelser enn at Robert Zimmermann er en person som ofte sliter med indre motsetninger. Men det visste vi vel fra før.
Det sies ingen ting om når denne låten er spilt inn, men det er grunn til å tro at den stammer fra opptakene rundt «Tempest» (2012).
«I Contain Multitudes» er helt OK, om vi betrakter den som et hvileskjær. Jeg velger å tro at han med denne utgivelsen «tømmer lageret». Dermed er det lov å håpe at vi om ikke lenge vil få servert helt nye sanger fra His Bobness.
Del på Facebook | Del på Bluesky