Bob Dylan: Tempest
For godt til å være sant? Nei. Helt sant. Bob Dylan.
Jeg innrømmer å ha vært litt urolig i forkant av denne utgivelsen. Det forrige egentlige studioalbumet, «Together Through Life» fra 2009 syns jeg var såpass slitent at jeg tenkte … vel. Det er fint å høre Dylan synge streit blues, men kanskje ikke hele tida?
Men så fikk jeg tilbake trua med hans tvers gjennom fantastiske juleplate: Christmans in the Heart! Da blei det X-mas i stua, skal jeg si deg!
Det er mye som skiller »Tempest» fra sin forgjenger, og det aller mest vesentlige kan oppsummeres så enkelt som så: Låtskriving. Bob Dylan på sitt beste er blues, og har alltid vært det - men på sitt beste er han så mye mer enn streit blues. De reine blueslåtene spriter han denne gang opp med overraskende akkord- og temposkift. Men det viktigste er at han har skrevet et knippe flunkande nye, strålende låter! Sånn som bare Bob Dylan kan gjøre det!
Mange av dere vil ha hørt albumet før dere leser disse linjer, men sånn har jeg det ofte. Når jeg får ekstra gode plater i øret, tar det litt tid å få det ut. Jeg tror det handler om respekt for produktet; jeg tør ikke skrive ting som ikke vil stå seg mot historien.
Her og nå trekker jeg spesielt fram balladen «Soon After Midnight», den legendarisk flotte «Pay In Blood», og den nydelige sangen til minne om John Lennon, «Roll On John».
Men det aller beste: Albumet er en fryd for øret, fra start til mål. Ikke helt på høyde med «Time Out of Mind»? Kanskje ikke. Men da sammenlikner vi også med det beste rock-albumet som er gitt ut siden 1997. Dermed har han vel lagd de to beste i løpet av 15 år. Ingen liten bragd, for en mann som nylig fylte 71.
Del på Facebook | Del på Bluesky