Bob Dylans «budskap» - i 10 bud?

Har det kanskje gjennom åra blitt skrevet for mange bøker om Bob Dylan? Svaret er ja. Og kom han noen gang ned til oss med noen steintavler?

Av Arild Rønsen // 23.05.21

Det opplagte svaret er selvfølgelig at Bob Dylan aldri har funnet seg til rette i en menighet. Han må nærmest være definisjonen på et menneske som hater å bli satt i noen som helst slags bås. På 60-tallet ville han aldri være «sin generasjons talerør». Og tilværelsen i et lukka kristenmiljø, åndelig sett, ble av svært kort varighet.

Forfatteren av denne boka er oppvokst i et bedehusmiljø. Og selv om han distanserer seg fra å parkere Dylan i et slags troens tempel, går det klart fram av teksten at Myhr aldri kommer til å gi slipp på tanken om at Dylans religiøse tilnærming til livet er helt avgjørende for den arven han kommer til å etterlate seg.

Myhr vender ofte tilbake til dette med «vår tids største kunstner»: «Det er interessant at vår tids største og viktigste kunstner opererer innenfor populærkulturen.» Hvem er du? sier jeg. Som er i stand til å peke ut én kunstner, som «vår tids største kunstner»?

Hvem dømte i konkurransen mellom Wolfgang Amadeus Mozart og Ludwig van Beethoven? Mellom Federico Fellini og Woody Allen? Miloš Forman? Francis Ford Coppola? Ingmar Bergmann? I vide kretser er Pablo Picasso ansett som «vår tids største kunstner». Hva med Marcel Duchamp? Andy Warhol? Håkon Bleken? Hvem er «størst» av Pablo Neruda og Isabel Allende? Haruki Murakami? Dag Solstad?

Sånn er det, slik jeg ser det, også i populærmusikken. Er det mulig å «bestemme» hvem som er «størst» av The Beatles og Bob Dylan? Svaret er selvfølgelig nei. De har definert, ikke bare sin egen generasjon, men flere generasjoner - på hvert sitt vis. Men hvem av dem er «størst»?

Dette er en meningsløs konkurranse - og om man tenker etter, tror jeg egentlig at alle er enig i dette.

Petter Fiskum Myhr gjør i denne boka forsøk på å oppsummere Bob Dylans mission i 10 bud (sikkert ikke tilfeldig, gitt forfatterens åndelige ståsted):

1. Vær som en svamp
2. Hold tidsånden på armlengdes avstand
3. Kjenn din tradisjon inngående
4. Bruk tradisjonen til å skape noe nytt
5. Aksepter kaos
6. Finn ditt kall og din skjebne
7. Forlat dem som holder deg tilbake
8. Legg til, ikke trekk fra
9. Finn religionen i de gamle sangene
10. Vær travelt opptatt med å fødes

Denne tavla av bud har mye for seg. Men jeg ville egentlig oppsummert det enkelt: Gå din egen vei.

«Bob Dylans Ti Bud» er en tynn flik av ei bok, nærmest en pamflett. Store deler av teksten er sitater fra, slik jeg ser det, mer og mindre relevante kilder. Hva krigshistorikeren Carl von Clausewitz har å gjøre i historia om Bob Dylans virke er for meg for eksempel ikke helt opplagt.

Myhr har skrevet flere bøker om Bob Dylan, og sier i innledninga at han ikke hadde tenkt å skrive mer om sin veileder/foreleser i musikalske og religiøse spørsmål. Etter min mening, burde han lytta til sin magefølelse.

Når Bob Dylan sjøl observerer all viraken rundt det faktum at han fyller 80 år, tror jeg han tenker som så:

- Nå må det faen meg snart være nok. I’m a song and dance man.