Anneli Dreckers originale musikal

Ingen kunne forutse et sånt album fra Anneli Drecker.


Vel har hun jobba med teater i et tiår, men at hun skulle vende tilbake til platestudio – for å lage et album med tilnærma musikalmateriale?

Musikken er nyskrevet, og det er for så vidt også lyrikken – selv om originalforfatteren heter Arvid Hanssen. Poenget er at hans dikt er oversatt til engelsk. Drecker går altså mot strømmen, i en tid da jevngamle artister som Bertine Zetlitz og Morten Abel gjør stor suksess på norsk.

Tidlig på 90-tallet var Anneli Drecker frontfigur i Bel Canto, et band (mest en duo) som lå helt i front av datidas elektro-pop. De som ønsker seg tilbake dit, må vende seg til andre artister enn Anneli Drecker anno 2015. Nå er lydbildet for det meste akustisk (levende strykere i Arctic Philharmonic). Nå snakker jeg altså som helhetsinntrykket; for her fins virkelig innslag av streit pop-akkompagnement.

Det som er lett gjenkjennelig, er stemmen. Hun synger nydelig, som alltid. Men det er som du sikkert for lengst har forstått vanskelig å sjangerbestemme dette albumet. La meg for enkelhets skyld si det sånn: «Rocks & Straws» er mer tradisjonell musikalmusikk enn ABBAs «Chess».

Komposisjonene er gjennomgående fine. Men de som er fan av Bel Canto er hermed advart. Om hun skulle bevegd seg lengre bort fra «Shimmering Warm And Bright», måtte hun egentlig begynt å spille pønk.

ANNELI DRECKER
Rocks & Straws
Rune Grammofon


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker – a perfect match

(20.11.22) Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker serverer moderne kammermusikk. De gjør det med bravur.


Livet - sett og opplevd fra hotellrommet

(22.05.18) Hva fordriver man tida med når man bor på hotell – om ikke å skrive dikt?


Bel Canto for viderekomne

(26.09.10) (Oslo/PULS): Anneli Drecker, Nils Johansen og Geir Jensen inntok Rockefeller fredag med over 20 gamle låter i bagasjen. Det ble kjent og kjært for noen, men kanskje også ukjent og sært for noen andre.


Anneli Drecker: Frolic

(18.04.05) Det er lenge sien Anneli Drecker var del av et innovativt musikermiljø; det miljøet som lengst nord i kongeriket lekte med helt nye måter å lage musikk på - via maskiner. hun utfordrer sånn sett ikke mer, uten at det betyr at hun lager dårlig musikk. For det gjør hun på ingen måte.


Anneli Drecker: 'Who On Earth'

(01.09.01) Anneli Drecker hadde det ærefulle oppdraget og åpne Sandvika Storbandfestival onsdag med verket «Who On Earth». Med utgangspunkt i låter fra albumet «Tundra» i en ganske så ny innpakning. Med bl.a. strykere fra Oslo Filharmoniske Orkester, messing fra Prime Time Orchestra og jazztrompetist Arve Henriksen var det mildt sagt en annerledes konsertopplevelse vi fikk servert i Sandvika Teater denne kvelden.


Jorda rundt med Drecker og Molvær

(26.02.01) I forlengelsen av by:Larm i Tromsø der Global Tempera var et slags bestillingsverk og hadde sin urpremiere på fredag, fortsatte og avslutta de i hovedstaden. Det satte et godt besatt Rockefeller av forståelige årsaker stor pris på.


Drecker og Molvær vertskap i snøhule

(31.01.01) Under årets by:Larm i Tromsø vil bl.a. Anneli Drecker og Nils Petter Molvær bidra under årets bestillingsverk, Global Tempera. Sammen med musikere fra USA, Tuva og Tunisia skal de bryte musikalske grenser og knytte globale bånd.


Nåde og skjønnhet på Voss

(17.04.00) Palmehelg betyr for tilhengere av synkoper og tilliggende herligheter jazzfestival på Voss. I tillegg til mye god musikk er det alltid så forbanna trivelig oppe i fjellheimen, og dessuten gjør ikke all den friske lufta den minste skade heller.


Anneli Dreckers "Tundra"

(01.02.00) Bel Canto-vokalisten Anneli Dreckers solo-album kommer - helt sikkert - 27. mars. Tittel: "Tundra".


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.