Ketil Bjørnstad: Seafarer's Song
Det åpner med klare referanser til "In A Silent Way". Men trompeteren heter Nils Petter Molvær, ikke Miles Davis, og saxofonisten Wayne Shorter er bytta ut med cellisten Svante Henryson. Det låter himmelsk bra - og Miles Davis hadde aldri Kristin Asbjørnsen i sin stall.
Det blir ofte "stort" når Ketil Bjørnstad er i aksjon. Nå er det forflytning av menneskemasser som står på agendaen, intet mindre - i åndelig, som i fysisk forstand. Noen overlever et skipbrudd, andre omkommer. Hundretusenvis av fattige flyktninger banker på Europas dør. Hva tenker de, der de står og banker på porten de håper kan føre dem til et liv i verdighet?
Lyrikken er dels av klassisk art, men det ypperste har Bjørnstad sjøl signert. Først og fremst tenker jeg på "Refugees At The Rich Man's Gate" - en låt som inneholder alle elementer som skal til for å kunne bli en real pophit.
Men noe så lett forgjengelig som en skikkelig schlager ligger liksom ikke i årene til verken opphavsmannen eller Kristin Asbjørnsen, Dadafon- og Krøyt-vokalisten som gjør en vokaloppvisning av de sjeldne. Ikke bare i denne sangen, men tvers gjennom hele albumet. Denne gangen viser hun at hun er i stand til å synge alt, absolutt alt - også helt streit, som i "Ung Forelsket Kvinne"; nesten som om hun skulle foredratt "Sommernatt Ved Fjorden".
Melodisk - lyrisk, er kanskje ordet - er Bjørnstad som vanlig suveren. Det er ikke hver dag du hører noe så vakkert som "Navigator". Og framfor alt: Det er ikke hver dag du hører så mange forskjellige stemninger på et og samme album. Likevel henger det på mystisk vis sammen som en helhet.
Bjørnstad spiller sjøl diverse tangenter, og bekler ellers bandet med Eivind Aarset (gitar), Per Lindvall (trommer), og Bjørn Kjellemyr (bass). Denne gjengen kan spille alt, men det kan herske liten tvil om at deres spesiale ligger i heftig rock-groove og eksepsjonelle soloprestasjoner.
Denne plata burde vært utstyrt med et "play loud!" på coveret.
"Seafarer's Song" ble urframført under festspillene i Harstad i fjor, og fikk nytt liv under Vossajazz 2004. La oss håpe store deler av Kontinentet med tid og stunder får oppleve det. EUropa fortjener det. Både de som forsøker å få en fot innafor, og de som er velberga.
Del på Facebook | Del på Bluesky