Ketil Bjørnstad: Before The Light
Jeg har sikkert både sagt og skrevet det tidligere, men jeg skjemmer meg på ingen måte for å gjenta meg sjøl når det gjelder unikumet Ketil Bjørnstad: Noe stort mer kreativt og produktivt kulturmenneske finnes knapt. Nå har han skrevet musikk til en film som det aldri har blitt noe av, men det gjør ingen verdens ting: Musikken står tildels glitrende på egne bein, og måten den blir dandert på er både original og samtidig Bjørnstadsk.
I løpet av sin karriere har Ketil Bjørnstad publisert cirka 25 bøker, hovedsakelig romaner, og rundt 40 plater. Kvalitetskrava har han aldri lefla med uansett hva han har drevet på med - vi snakker om en kunstner med flere tonn integritet. Slik har det vært, slik er det - og jeg kan ikke fatte og begripe hva som skulle endre på det.
I mine ører fikk musikanten Bjørnstad et kraftig løft i forbindelse med at samarbeidet med Manfred Eicher og ECM kom i gang. Der møtte muligens Bjørnstad den utfordreren og den motstanden han trengte for å ta flere steg videre. Som nesten alltid har musikken i ECM-sammenheng vært akustisk prega, og det er kanskje hovedårsaken til at Bjørnstad ved denne anledninga har valgt et annet selskap for musikken sin.
Selskapet November Music har sin base på Taiwan, et land Bjørnstad har besøkt ved en rekke anledninger. Filmstoryen - om en taxisjåfør på jakt etter en mystisk elsker og om en enslig forfatterinne på jakt etter sin egen identitet - som det, foreløpig i alle fall, ikke blei noe av, er lagt til landets hovedstad, Taipei. Sjøl om Bjørnstad ikke hadde noen film å lage musikk til, hadde han tydeligvis mer enn nok bilder inne i sitt hode likevel, og minner fra sine opphold på øya.
Sluttresultatet har blitt et nytt høydepunkt i Bjørnstads karriere. Her er det samla så mye skjønnhet, vârhet, ømhet, heftighet, inderlighet og ekthet som man uhyre sjelden støter på i musikalske møter. Bjørnstad er i besitelse av et anslag og en melodisk styrke og klarhet som han er bortimot alene om, og ved denne anledninga har han skapt så mange musikalske vever som han vel kanskje aldri har gjort før. Spesielt i de mest balladeprega sekvensene kommer dette klarere fram enn noensinne.
Spennet i det musikalske uttrykket er stort - enormt. Med seg til å forvalte det hele har Bjørnstad invitert tangentguru, og en av de aller største doldisene i norsk musikkliv, Kjetil Bjerkestrand på synther, sampling - han står for veldig mye av det rytmiske fundamentet - og perkusjon. Bjerkestrand er i besittelse av en oversikt svært få matcher, og her får han bruk for veldig mye av det han kan - og som han benytter seg av det!
Ellers spiller bokstavelig talt Nora Taksdal på bratsj en svært sentral rolle på flere av spora. Dette ikke-jazz instrumentet gir hele den musikalske settingen en helt ny dimensjon, og Taksdal passer utmerka inn hvor enn hun blir invitert. Sist, men på ingen måte sist: På gitar - Eivind Aarset! Jeg nøler ikke med å utrope Aarset til en av klodens aller ypperste gitarister, og sjelden har han fått muligheten til å vise det så klart og tydelig som her. Han løfter musikken og tar den til steder verken den eller komponist Bjørnstad hadde tenkt seg at den skulle. I tillegg til sitt helt spesielle sound og sin formidable teknikk er Aarset også et dynamisk unikum, og han kler Bjørnstads tanke til bortimot perfeksjon.
"Before The Light" har vært ute bl.a. i England ei stund før den kom hit til steinrøysa. Der borte på skjæret har et enstemmig anmelderkorps gått mer eller mindre fra konseptene - og vi skjønner dem! Dette er nemlig kanskje det aller sterkeste musikalske budskapet fra Ketil Bjørnstad gjennom hans etterhvert lange karriere - det sier veldig, veldig mye!
Del på Facebook | Del på Bluesky