Anneli Drecker: Frolic

Det er lenge sien Anneli Drecker var del av et innovativt musikermiljø; det miljøet som lengst nord i kongeriket lekte med helt nye måter å lage musikk på - via maskiner. hun utfordrer sånn sett ikke mer, uten at det betyr at hun lager dårlig musikk. For det gjør hun på ingen måte.


"Frolic" er nøyaktig like moderne eller umoderne som Annie Lennox, og på sett og vis kan man si plata er et steg i retning Bertine Zetlitz. Mange av Anneli Dreckers litt eldre fans vil sikkert ikke oppfatte akkurat det som noe kompliment.

Forskjellen er at Drecker ikke tør å gå så minimalistisk til verks som Zetlitz. Anneli kunne neppe kommet opp med en så "enstonig" - men til fingerspissene utsøkt! - poplåt som eksempelvis "Adore Me".

"Frolic" er pur pop, slik den i all hovedsak utspilte seg i England på 80-tallet. Denne typen popmusikere oppfatter gjerne gitaren som gammeldags, i hvert fall skyr de den i sine produksjoner. Her er det synthesizere for alle penga.

Kunne dette albumet like gjerne vært lagd i 1985 som i 2005? Svaret er ja. Og det gjør forsåvidt ingen ting; tenk så mange der ute som går rundt og håper Rolling Stones skal lage et album som låter nøyaktig sånn som "Exile On Main St." fra 1972 gjør!

Låtmaterialet holder jevnt over høy kvalitet. Personlig har jeg en forkjærlighet for "Desire", der det perkussive er spesielt spenstig - i retning Nils Petter Molvær.

Smått irskinspirerte "Angel Bossanova" er også nydelig, mens kollegene i Roÿksopp gjør utmerka arbeid i "You Don't Have To Change". Og som vanlig; Anneli Dreckers vokale innsats er av ypperste klasse.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker – a perfect match

(20.11.22) Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker serverer moderne kammermusikk. De gjør det med bravur.


Livet - sett og opplevd fra hotellrommet

(22.05.18) Hva fordriver man tida med når man bor på hotell – om ikke å skrive dikt?


Anneli Dreckers originale musikal

(26.04.15) Ingen kunne forutse et sånt album fra Anneli Drecker.


Bel Canto for viderekomne

(26.09.10) (Oslo/PULS): Anneli Drecker, Nils Johansen og Geir Jensen inntok Rockefeller fredag med over 20 gamle låter i bagasjen. Det ble kjent og kjært for noen, men kanskje også ukjent og sært for noen andre.


Anneli Drecker: 'Who On Earth'

(01.09.01) Anneli Drecker hadde det ærefulle oppdraget og åpne Sandvika Storbandfestival onsdag med verket «Who On Earth». Med utgangspunkt i låter fra albumet «Tundra» i en ganske så ny innpakning. Med bl.a. strykere fra Oslo Filharmoniske Orkester, messing fra Prime Time Orchestra og jazztrompetist Arve Henriksen var det mildt sagt en annerledes konsertopplevelse vi fikk servert i Sandvika Teater denne kvelden.


Jorda rundt med Drecker og Molvær

(26.02.01) I forlengelsen av by:Larm i Tromsø der Global Tempera var et slags bestillingsverk og hadde sin urpremiere på fredag, fortsatte og avslutta de i hovedstaden. Det satte et godt besatt Rockefeller av forståelige årsaker stor pris på.


Drecker og Molvær vertskap i snøhule

(31.01.01) Under årets by:Larm i Tromsø vil bl.a. Anneli Drecker og Nils Petter Molvær bidra under årets bestillingsverk, Global Tempera. Sammen med musikere fra USA, Tuva og Tunisia skal de bryte musikalske grenser og knytte globale bånd.


Nåde og skjønnhet på Voss

(17.04.00) Palmehelg betyr for tilhengere av synkoper og tilliggende herligheter jazzfestival på Voss. I tillegg til mye god musikk er det alltid så forbanna trivelig oppe i fjellheimen, og dessuten gjør ikke all den friske lufta den minste skade heller.


Anneli Dreckers "Tundra"

(01.02.00) Bel Canto-vokalisten Anneli Dreckers solo-album kommer - helt sikkert - 27. mars. Tittel: "Tundra".


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.