En stillferdig reise med Ingrid Olava

Hun forhaster seg ikke, men nå er ventetida over. Ingrid Olava er her med sitt femte album.


Hun har samarbeida med Andreas Ulvo i Innlandet (bandet, ikke fylket), men for det meste har det vært tyst i ganske lang tid. Mange forbinder fortsatt Ingrid Olava først og fremst med hennes vidunderlige cover av Jokkes «Her kommer vinteren».

Tekstmessig er hun jevnt over ettertenksom og dypt alvorlig. Døden, livet, om å bli mor, om å ta vare på naturen, om å ville være Jeanne D’Arc men ende opp som en fornøyelsespark – og om «Lyset», en sang som også musikalsk minner om Ole Paus’ «Mitt lille land».

Sangene framfører hun på en slepen Oslo øst-dialekt (landa, stranda, lufta). Naturlig nok; det er jo sånn hun snakker.

Det meste låter Ingrid Olava solo med innleide musikanter, med ett unntak. I «Fra din hånd» har hun med seg Thea & The Wild (aktuelle med en helinstrumental utgave av 2022-albumet «Deadheading»). Et meget vellykka samarbeid.

Driver Ingrid Olava med popmusikk? Ja, men ta for eksempel «Etterspill etter den nye badeplassen i Nydalen». Kunne ikke den like gjerne vært spilt inn av Erik Bye? Jo, men så var også han ganske populær, da.

«Skjebnesymfonien» var Ludvig van Beethovens femte. Fullt så alvorstung er ikke Ingrid Olavas femte, men et imponerende stykke musikk – det har det blitt.

(PS. Ser man på credit-lista som oppgis på strømmetjenestene, får man inntrykk av at dette er et reint soloprosjekt. Det eneste navnet som oppgis utenom Ingrid Olavas eget er Bjarne Stensli, som er oppført som co-produsent. Så vidt jeg kan høre, har hun imidlertid hjelp av musikere som trakterer trommer, bass, cello, fiolin, synther og gitar. Hvorfor får vi ikke vite hvem dette er? I beste fall beror dette på pur latskap, i verste fall er det utslag av en lite kledelig arroganse. For det er jo ingen ting i teknikken som står i veien for å fortelle hvem som er bidragsytere. Se på hvilken som helst stor amerikansk utgivelse av typen Rihanna (jeg veit at hun er født på Barbados) og Beyoncé, og du får navnet på alle musikerne og studioteknikerne, helt ned til vedkommende som har bidratt med et en hånd på en maracas. Ingrid Olava og hennes plateselskap er velkommen til å svare oss i våre spalter.)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elfenbenmagi med Ingrid Olava

(11.09.23) “When in Rome” - når man først har greid å uforvarende komme seg på Ingrid Olava konsert (jeg skulle bare se Ævestaden, jeg) så får man nesten prøve å få til en anmeldelse. Heldigvis gikk det veldig greit at jeg tok bilder, “men helst ikke fra pit'en” og det er helt greit for meg. Jeg vet hvor irriterende det kan være med fotografer som bare står i veien.


Kunsten å lage cover-album

(18.03.18) Litt smått, liksom? Å synge låter andre har skrevet og gjort populære? Det behøver ikke å være sånn.


Øya: Fortryllende Olava

(12.08.10) (Oslo/PULS): Hun kom, så trollbandt hun publikum i 45 minutter. Så forlot hun scenen med en tåre i øyekroken. Det var det flere av oss i publikum som hadde også.


Ingrid Olava: The Guest

(21.02.10) Ingrid Olavas «The Guest» er en eneste stor nytelse.


Ingrid Olava: Juliet's Wishes

(22.04.08) Dette er ikke en "lovende debut". "Juliet's Wishes" er et voksent og fullendt produkt, ei plate som måtte beskrives som oppsiktsvekkende vellykka - helt uavhengig av om utøveren var et ubekrevet blad eller hadde et langt liv i musikken bak seg. Sensasjonelt bra, frøken Olava!


Ingrid Olava: Only Just Begun (sgl)

(17.01.08) Her kommer Ingrid Olava. Og hun har bare såvidt begynt.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.