En stillferdig reise med Ingrid Olava

Hun forhaster seg ikke, men nå er ventetida over. Ingrid Olava er her med sitt femte album.


Hun har samarbeida med Andreas Ulvo i Innlandet (bandet, ikke fylket), men for det meste har det vært tyst i ganske lang tid. Mange forbinder fortsatt Ingrid Olava først og fremst med hennes vidunderlige cover av Jokkes «Her kommer vinteren».

Tekstmessig er hun jevnt over ettertenksom og dypt alvorlig. Døden, livet, om å bli mor, om å ta vare på naturen, om å ville være Jeanne D’Arc men ende opp som en fornøyelsespark – og om «Lyset», en sang som også musikalsk minner om Ole Paus’ «Mitt lille land».

Sangene framfører hun på en slepen Oslo øst-dialekt (landa, stranda, lufta). Naturlig nok; det er jo sånn hun snakker.

Det meste låter Ingrid Olava solo med innleide musikanter, med ett unntak. I «Fra din hånd» har hun med seg Thea & The Wild (aktuelle med en helinstrumental utgave av 2022-albumet «Deadheading»). Et meget vellykka samarbeid.

Driver Ingrid Olava med popmusikk? Ja, men ta for eksempel «Etterspill etter den nye badeplassen i Nydalen». Kunne ikke den like gjerne vært spilt inn av Erik Bye? Jo, men så var også han ganske populær, da.

«Skjebnesymfonien» var Ludvig van Beethovens femte. Fullt så alvorstung er ikke Ingrid Olavas femte, men et imponerende stykke musikk – det har det blitt.

(PS. Ser man på credit-lista som oppgis på strømmetjenestene, får man inntrykk av at dette er et reint soloprosjekt. Det eneste navnet som oppgis utenom Ingrid Olavas eget er Bjarne Stensli, som er oppført som co-produsent. Så vidt jeg kan høre, har hun imidlertid hjelp av musikere som trakterer trommer, bass, cello, fiolin, synther og gitar. Hvorfor får vi ikke vite hvem dette er? I beste fall beror dette på pur latskap, i verste fall er det utslag av en lite kledelig arroganse. For det er jo ingen ting i teknikken som står i veien for å fortelle hvem som er bidragsytere. Se på hvilken som helst stor amerikansk utgivelse av typen Rihanna (jeg veit at hun er født på Barbados) og Beyoncé, og du får navnet på alle musikerne og studioteknikerne, helt ned til vedkommende som har bidratt med et en hånd på en maracas. Ingrid Olava og hennes plateselskap er velkommen til å svare oss i våre spalter.)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elfenbenmagi med Ingrid Olava

(11.09.23) “When in Rome” - når man først har greid å uforvarende komme seg på Ingrid Olava konsert (jeg skulle bare se Ævestaden, jeg) så får man nesten prøve å få til en anmeldelse. Heldigvis gikk det veldig greit at jeg tok bilder, “men helst ikke fra pit'en” og det er helt greit for meg. Jeg vet hvor irriterende det kan være med fotografer som bare står i veien.


Kunsten å lage cover-album

(18.03.18) Litt smått, liksom? Å synge låter andre har skrevet og gjort populære? Det behøver ikke å være sånn.


Øya: Fortryllende Olava

(12.08.10) (Oslo/PULS): Hun kom, så trollbandt hun publikum i 45 minutter. Så forlot hun scenen med en tåre i øyekroken. Det var det flere av oss i publikum som hadde også.


Ingrid Olava: The Guest

(21.02.10) Ingrid Olavas «The Guest» er en eneste stor nytelse.


Ingrid Olava: Juliet's Wishes

(22.04.08) Dette er ikke en "lovende debut". "Juliet's Wishes" er et voksent og fullendt produkt, ei plate som måtte beskrives som oppsiktsvekkende vellykka - helt uavhengig av om utøveren var et ubekrevet blad eller hadde et langt liv i musikken bak seg. Sensasjonelt bra, frøken Olava!


Ingrid Olava: Only Just Begun (sgl)

(17.01.08) Her kommer Ingrid Olava. Og hun har bare såvidt begynt.


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.