En stillferdig reise med Ingrid Olava

Hun forhaster seg ikke, men nå er ventetida over. Ingrid Olava er her med sitt femte album.


Hun har samarbeida med Andreas Ulvo i Innlandet (bandet, ikke fylket), men for det meste har det vært tyst i ganske lang tid. Mange forbinder fortsatt Ingrid Olava først og fremst med hennes vidunderlige cover av Jokkes «Her kommer vinteren».

Tekstmessig er hun jevnt over ettertenksom og dypt alvorlig. Døden, livet, om å bli mor, om å ta vare på naturen, om å ville være Jeanne D’Arc men ende opp som en fornøyelsespark – og om «Lyset», en sang som også musikalsk minner om Ole Paus’ «Mitt lille land».

Sangene framfører hun på en slepen Oslo øst-dialekt (landa, stranda, lufta). Naturlig nok; det er jo sånn hun snakker.

Det meste låter Ingrid Olava solo med innleide musikanter, med ett unntak. I «Fra din hånd» har hun med seg Thea & The Wild (aktuelle med en helinstrumental utgave av 2022-albumet «Deadheading»). Et meget vellykka samarbeid.

Driver Ingrid Olava med popmusikk? Ja, men ta for eksempel «Etterspill etter den nye badeplassen i Nydalen». Kunne ikke den like gjerne vært spilt inn av Erik Bye? Jo, men så var også han ganske populær, da.

«Skjebnesymfonien» var Ludvig van Beethovens femte. Fullt så alvorstung er ikke Ingrid Olavas femte, men et imponerende stykke musikk – det har det blitt.

(PS. Ser man på credit-lista som oppgis på strømmetjenestene, får man inntrykk av at dette er et reint soloprosjekt. Det eneste navnet som oppgis utenom Ingrid Olavas eget er Bjarne Stensli, som er oppført som co-produsent. Så vidt jeg kan høre, har hun imidlertid hjelp av musikere som trakterer trommer, bass, cello, fiolin, synther og gitar. Hvorfor får vi ikke vite hvem dette er? I beste fall beror dette på pur latskap, i verste fall er det utslag av en lite kledelig arroganse. For det er jo ingen ting i teknikken som står i veien for å fortelle hvem som er bidragsytere. Se på hvilken som helst stor amerikansk utgivelse av typen Rihanna (jeg veit at hun er født på Barbados) og Beyoncé, og du får navnet på alle musikerne og studioteknikerne, helt ned til vedkommende som har bidratt med et en hånd på en maracas. Ingrid Olava og hennes plateselskap er velkommen til å svare oss i våre spalter.)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elfenbenmagi med Ingrid Olava

(11.09.23) “When in Rome” - når man først har greid å uforvarende komme seg på Ingrid Olava konsert (jeg skulle bare se Ævestaden, jeg) så får man nesten prøve å få til en anmeldelse. Heldigvis gikk det veldig greit at jeg tok bilder, “men helst ikke fra pit'en” og det er helt greit for meg. Jeg vet hvor irriterende det kan være med fotografer som bare står i veien.


Kunsten å lage cover-album

(18.03.18) Litt smått, liksom? Å synge låter andre har skrevet og gjort populære? Det behøver ikke å være sånn.


Øya: Fortryllende Olava

(12.08.10) (Oslo/PULS): Hun kom, så trollbandt hun publikum i 45 minutter. Så forlot hun scenen med en tåre i øyekroken. Det var det flere av oss i publikum som hadde også.


Ingrid Olava: The Guest

(21.02.10) Ingrid Olavas «The Guest» er en eneste stor nytelse.


Ingrid Olava: Juliet's Wishes

(22.04.08) Dette er ikke en "lovende debut". "Juliet's Wishes" er et voksent og fullendt produkt, ei plate som måtte beskrives som oppsiktsvekkende vellykka - helt uavhengig av om utøveren var et ubekrevet blad eller hadde et langt liv i musikken bak seg. Sensasjonelt bra, frøken Olava!


Ingrid Olava: Only Just Begun (sgl)

(17.01.08) Her kommer Ingrid Olava. Og hun har bare såvidt begynt.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.