Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

En forsmak på ævigheten

Jeg hadde fått en smakebit av Ævestaden på kick off partyet til Rockefeller og likte det lille jeg fikk med meg. Ung, svorsk trio som spiller folkemusikk med snert. Dessuten er de veldig hyggelige, slipper skive i høst og har en kul energi. Dermed befant man seg på Parkteatret en søndags kveld og oppdaget at man slettes ikke skulle se bare Ævestaden, men at de visstnok skulle spille support for Ingrid Olava.


Ævestaden / Parkteateret / 10.09.23


Ævestaden - helvete, det evige sted. “Pedagogisk bruker vi himmelen. Viktig med pedagogikk, ifølge den kulturelle skolesekken.”

Ævestaden minner litt om Origami Arktika. Man trenger faktisk ikke endre for mye på tradisjonell musikk før det blir moderne og kult. Det er ikke nødvendig å hive på masse ekstra stæsj. Jeg har skrevet tidligere om konserter med for mye ræl på scena, her var det akkurat passe. Tre musikere/sangere. Klassiske folkemusikkinstrumenter, sleng på litt synth som driver musikken og vips har du vakker musikk.

Og de synger trestemt! Ikke bare trestemt, men klokkeklart og kanskje muligens antageligvis besitter de noen av de beste stemmene i Norge i dag. Eir Vatn Strøm, Kenneth Lien og Levina Storåkern er dyktige som få. Dessuten spiller de på kule instrumenter: kraviklyre (uttales ikke kravi-klyre selv om hjernen min gjerne vil det), kantele, munnharpe og kuhorn. Og litt elektronikk. I tillegg bruker de skeiv tonalitet, som jeg endelig har fått navn på – når man synger eller spiller surt og det er helt på grensa til å bli forferdelig, men det blir ufattelig vakkert istedet. Litt som pianist Mike Garson på Bowies klassiske “Aladdin Sane”.

“Gud så deilig det skal bli å dø og komme til himmelen” standardsalme, mao, dog er de ikke helt tradisjonelle, jeg tviler på om de sang om motorbåter i fjern fortid – men det funker. Folkemusikk skal være dynamisk og i endring med tiden.

“Nå skal vi skifte toneart og instrument. Det er et finsk instrument med 16 eller 15 strenger? Låta er om ulykkelig kjærlighet og er ekstra lang. Vår siste låt før hun alle er kommet for å høre. Det er grunnen til at vi er her også, gratis inngang!”

Ja, altså bortsett fra meg, da, som ikke hadde skjønt at de "bare" spilte support ...

Dessverre er jeg opptatt fredag 29. september, for da har de sleppefest på John Dee, men jeg synes du burde dra dit. “Solen var bättre där” sleppes uansett 22. september, og den gleder jeg meg til!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Folkemusikk og (relativt) tung rock i skjønn forening

(26.10.24) Dette funker glimrende. Folkemusikk møter relativt tung rock. Men de som måtte mene at dette er noe helt nytt, må tenke om igjen.


Til sjøs med Ævestaden

(20.11.23) Det har blitt mange “nye” for puls.no fra meg det siste året. Teater med Døden på Oslo S. Musical med Verdiløse Menn (som skal på turné til våren – den må du få med deg!). Og nå: musikkvideo. Fordi den er sjitkul og vel verdt å bli sett!


Eir med vellykket popflirt

(11.11.23) Tilfeldigheter gjorde at jeg oppdaget Ævestaden men jeg ble ganske raskt hekta. Folkemusikkfusion er egentlig rimelig tøft, uansett hva man fusjonerer det med. Da Eir fortalte at hun skulle sleppe skive så var jeg straks på pletten, for dette vil jeg høre mer av!


Ævestaden – moderne folkemusikk på sitt aller beste

(28.05.21) Trodde du at folkemusikken var en statisk sjanger? Tro om igjen.


Ministry - sprekere, morsommere, ærligere

(04.11.26) Denne skiva er akkurat så hardslående tøff og rå som jeg kunne drømt om, gode tekster og varierte låter og klare impulser fra de siste førti årenes utgivelser.


Imminence - noen bedre?!

(03.11.26) Ikke at strykere kan redde ei dårlig skive, men de løfter noe vakkert til en helt uforståelig intens opplevelse. Imminence bekrefter igjen at de er sjukt fett band.


Frenetisk noise core

(02.11.26) De aldrende støy-punkerne Melt Banana fra Tokyo har, nedstrippet til en duo, fortsatt energien i behold. Dette ble demonstrert til gangs da de opptrådte med vanvittig intensitet på Kafe Hærverk under Oslo World lørdag kveld - etter å ha gjennomført ekstrakonsert på ettermiddagen dagen i forveien. Rasende og frenetisk, hyperaktivt og samtidig oppløftende.


Kakofonisk sanseopplevelse fra Andesfjellene

(02.11.26) Los Thuthanaka bombarderte kroppen med rytmisk rystende sanseinntrykk da de opptrådte på et utsolgt Blå i Oslo under Oslo World. Med flakkende strobelys, vibrerende bass fra cd-spillere, keytar, keyboard og gitar ga de oss rytmisk støy med tidvis overskridende kvaliteter der fortid og fremtid sammenføyes til noe egensindig, eksperimentelt, instrumentelt elektronisk.


Imponerende egenartet Dirty Three

(02.11.26) Den nyere musikken er mer støyende, ildfull og har flere crescendoer enn den mer meditative musikken vi husker fra starten.


Musikalsk varme fra Beverly Glenn-Copeland

(01.11.26) Menneskelig varme, vennlighet og en følsom sart stemme var den store beholdningen når kanadiske Beverly Glenn-Copeland inntok Cosmopolite under Oslo World tidlig lørdag kveld foran et sittende publikum med sin blanding av musikaler, spirituals og barnesanger.