Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

En forsmak på ævigheten

Jeg hadde fått en smakebit av Ævestaden på kick off partyet til Rockefeller og likte det lille jeg fikk med meg. Ung, svorsk trio som spiller folkemusikk med snert. Dessuten er de veldig hyggelige, slipper skive i høst og har en kul energi. Dermed befant man seg på Parkteatret en søndags kveld og oppdaget at man slettes ikke skulle se bare Ævestaden, men at de visstnok skulle spille support for Ingrid Olava.


Ævestaden / Parkteateret / 10.09.23


Ævestaden - helvete, det evige sted. “Pedagogisk bruker vi himmelen. Viktig med pedagogikk, ifølge den kulturelle skolesekken.”

Ævestaden minner litt om Origami Arktika. Man trenger faktisk ikke endre for mye på tradisjonell musikk før det blir moderne og kult. Det er ikke nødvendig å hive på masse ekstra stæsj. Jeg har skrevet tidligere om konserter med for mye ræl på scena, her var det akkurat passe. Tre musikere/sangere. Klassiske folkemusikkinstrumenter, sleng på litt synth som driver musikken og vips har du vakker musikk.

Og de synger trestemt! Ikke bare trestemt, men klokkeklart og kanskje muligens antageligvis besitter de noen av de beste stemmene i Norge i dag. Eir Vatn Strøm, Kenneth Lien og Levina Storåkern er dyktige som få. Dessuten spiller de på kule instrumenter: kraviklyre (uttales ikke kravi-klyre selv om hjernen min gjerne vil det), kantele, munnharpe og kuhorn. Og litt elektronikk. I tillegg bruker de skeiv tonalitet, som jeg endelig har fått navn på – når man synger eller spiller surt og det er helt på grensa til å bli forferdelig, men det blir ufattelig vakkert istedet. Litt som pianist Mike Garson på Bowies klassiske “Aladdin Sane”.

“Gud så deilig det skal bli å dø og komme til himmelen” standardsalme, mao, dog er de ikke helt tradisjonelle, jeg tviler på om de sang om motorbåter i fjern fortid – men det funker. Folkemusikk skal være dynamisk og i endring med tiden.

“Nå skal vi skifte toneart og instrument. Det er et finsk instrument med 16 eller 15 strenger? Låta er om ulykkelig kjærlighet og er ekstra lang. Vår siste låt før hun alle er kommet for å høre. Det er grunnen til at vi er her også, gratis inngang!”

Ja, altså bortsett fra meg, da, som ikke hadde skjønt at de "bare" spilte support ...

Dessverre er jeg opptatt fredag 29. september, for da har de sleppefest på John Dee, men jeg synes du burde dra dit. “Solen var bättre där” sleppes uansett 22. september, og den gleder jeg meg til!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Folkemusikk og (relativt) tung rock i skjønn forening

(26.10.24) Dette funker glimrende. Folkemusikk møter relativt tung rock. Men de som måtte mene at dette er noe helt nytt, må tenke om igjen.


Til sjøs med Ævestaden

(20.11.23) Det har blitt mange “nye” for puls.no fra meg det siste året. Teater med Døden på Oslo S. Musical med Verdiløse Menn (som skal på turné til våren – den må du få med deg!). Og nå: musikkvideo. Fordi den er sjitkul og vel verdt å bli sett!


Eir med vellykket popflirt

(11.11.23) Tilfeldigheter gjorde at jeg oppdaget Ævestaden men jeg ble ganske raskt hekta. Folkemusikkfusion er egentlig rimelig tøft, uansett hva man fusjonerer det med. Da Eir fortalte at hun skulle sleppe skive så var jeg straks på pletten, for dette vil jeg høre mer av!


Ævestaden – moderne folkemusikk på sitt aller beste

(28.05.21) Trodde du at folkemusikken var en statisk sjanger? Tro om igjen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.