Ingrid Olava: The Guest

Ingrid Olavas «The Guest» er en eneste stor nytelse.


28-åringens album kommer to år etter kritikerroste Juliet's Wishes og hun samarbeider med de fleste musikere en gang til.

Åpningen i "The Queen" er en studie i oppbygning, fra Olavas piano, Jo Berger Myhres smakfullt slarvete bass og Erland Dahlens distanserte trommer til saxofonen til Dag Stiberg slår inn mot slutten.

"Won't Be Silenced" er Olava omtrent like sår som Beth Gibbons kan være i Portishead-sammenheng, mens hun kan nærme seg PJ Harvey i andre øyeblikk.

"Warrior Song" er uptempo-låten med den store lyttermagneten, som har en puls som smitter med lekende komp og stemningsfullt orgel. Sørgmodige "Love, Oh Love" er intens vakker, der strykerne maler i magisk moll før tittellåten tar det opp igjen med dansbart tempo. Hun er på sitt mest sårbare med "I Was Wrong" og den nakne "Poster Child".

Et mesterlig album.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elfenbenmagi med Ingrid Olava

(11.09.23) “When in Rome” - når man først har greid å uforvarende komme seg på Ingrid Olava konsert (jeg skulle bare se Ævestaden, jeg) så får man nesten prøve å få til en anmeldelse. Heldigvis gikk det veldig greit at jeg tok bilder, “men helst ikke fra pit'en” og det er helt greit for meg. Jeg vet hvor irriterende det kan være med fotografer som bare står i veien.


En stillferdig reise med Ingrid Olava

(06.09.23) Hun forhaster seg ikke, men nå er ventetida over. Ingrid Olava er her med sitt femte album.


Kunsten å lage cover-album

(18.03.18) Litt smått, liksom? Å synge låter andre har skrevet og gjort populære? Det behøver ikke å være sånn.


Øya: Fortryllende Olava

(12.08.10) (Oslo/PULS): Hun kom, så trollbandt hun publikum i 45 minutter. Så forlot hun scenen med en tåre i øyekroken. Det var det flere av oss i publikum som hadde også.


Ingrid Olava: Juliet's Wishes

(22.04.08) Dette er ikke en "lovende debut". "Juliet's Wishes" er et voksent og fullendt produkt, ei plate som måtte beskrives som oppsiktsvekkende vellykka - helt uavhengig av om utøveren var et ubekrevet blad eller hadde et langt liv i musikken bak seg. Sensasjonelt bra, frøken Olava!


Ingrid Olava: Only Just Begun (sgl)

(17.01.08) Her kommer Ingrid Olava. Og hun har bare såvidt begynt.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.