Svart påske - Inferno Festival 2005: Dag 3

(Oslo/PULS): Metalfolket møtte opp i hopetall også på den tredje og siste dagen av Inferno Festival 2005. Her får du vår rapport fra avslutningsdagen for nok et vellykket arrangement.

---

Inferno Festival 2005 / /

Av Rita Trondsgård // 29.03.05

---

Nattefrost

Det var i utgangspunktet ikke meningen at Nattefrost skulle opptre på Inferno-festivalen, men etter at Necrophagist og Mantas trakk seg, steppet Nattefrost og Hatesphere (som jeg dessverre ikke fikk med meg) inn. Det at bandet måtte takke ja på så kort varsel, gjorde kanskje sitt for at det ble lite tid til planlegging av konserten, noe som kunne merkes.

For det første ble det spilt samples mellom hver eneste låt, og det var flere enn meg som så ut til å kjede seg over akkurat det. Første låt ut etter den nesten evigvarende introen ble "Sluts Of Hell", og ikke nok med at den omfangsrike bassisten stilte opp i g-streng og løspupper, men to damer var også en del av sceneshowet. Kledd i minimale latexklær som overlot lite til fantasien klinte de med hverandre, pisket bandmedlemmene og brukte resten av tida på å sprade frem og tilbake. De forsvant imidlertid etter denne låta, og dukket ikke opp før ekstranummeret.

Selvfølgelig ble det mye stoff fra "Blood And Vomit", men fremførelsen i seg selv ble ikke annet enn litt kjedelig. Coverlåta "Carpathian Forest" var også en del av settet. Kanskje det var for tidlig på kvelden til Nattefrosts krumsping. Men mer enn halvveis fornøyd ble jeg aldri, og synd er det siden låtene lyder svært bra på skive.

Tsjuder

Jeg var dessverre litt for sent ute med å komme meg ned til John Dee, og i løpet av få minutter ble trappa stappendes full. Da jeg hørte at Tsjuder sparket i gang der nede, ble gode råd dyre, men etter litt velvillig lirking og luring kom jeg meg heldigvis ned i løpet av kort tid. Det så ut til at det var svært mange som ønsket å få med seg Tsjuder denne lørdagen, og trengselen var enorm.

( )

Tsjuder så ut til å være i god form, og fremføringen var virkelig fet, med "Sacrifice" som ett av de absolutte høydepunktene. Thrash-influensene som Tsjuder har gitt uttrykk for i det siste, spesielt på den nyeste skiva "Desert Northern Hell" gjør seg virkelig godt oppå grunnmonumentet av black metal. Sammen med Taakeferd utgjorde Tsjuder et av festivalens svarteste black metal høydepunkt. Publikumsoppmøtet var virkelig optimalt!

Gehenna

Det virket ikke helt som om dette var Gehenna sin kveld. Litt uinspirerte kanskje? Gammelt og nytt ble spilt om hverandre, men gode gamle klassikere som ”The Shivering Voice Of The Ghost” falt best i smak hos

( )

meg, selv om det også var stilig å høre nyere låter som ”Deadlights” og ”Grenade Prayer” live.

Hele bandet møtte opp med liksminke og mørke finklær med slips, så nær som den kvinnelige synthisten. Hun nøyde seg kun med liksminken. I det store og hele en smått kjedelig konsert som vekte lite entusiasme. Jeg vet at Gehenna kan bedre enn dette!

Sunn O)))

Veldig spent trådte jeg ned til John Dee for å overvære dette høyst merkelige bandet, og fikk en opplevelse jeg sent kommer til å glemme. På mitt skrøpelige stereoanlegg som jeg har hjemme kan jeg aldri forvente å komme opp på et tilstrekkelig lydnivå der jeg kan få maksimalt ut av musikken uansett, men at det skulle føles så intenst som dette live, hadde jeg aldri forestilt meg.

Sunn O))) kan ærlig talt ikke beskrives med rene og rettferdige ord; til det er de for sære. Den ambiente, dronende og massive veggen av lyd som bandet klarer å skape må oppleves, og helst på full guffe slik som på John Dee denne påskeaftenen. Dette er kanskje den meste ekstreme doomen som finnes, hvis uttrykket er verdig.

( )

Det første som ble gjort, var at publikum ble innhyllet i en altomsluttende vegg av tåke (røyk), og det ble med ett ganske vanskelig å få øye på musikerne selv. Med alvorlige og sorgtunge bevegelser trer de ærefult inn på scenen, før lyden av verdens sakteste riff (om det er mulig å bruke en slik betegnelse på Sunn O)))s måte å traktere gitaren på) strømmer ut fra monitorene.

Det tok femten minutter før vokalen satte inn. Femten minutter med en så høy, støyende og durende lyd at man følte at det dirret i ryggraden. Lyd fra limbo. Da vokalisten først begynte å hvese var det som et kaldt gufs blåste gjennom rommet. Stemningen var så sterk og ektefølt at jeg aldri har kjent maken, og hele tiden kjente man lydbølgende vibrere sterkt gjennom kroppen, fra forsåle til hårrot. Flere ble nødt til å holde for ørene, og jeg har aldri hatt så god bruk for øreproppene mine som på denne konserten. Hele settet var en eneste lang og tung lydbølge, og da den var over ble jeg stående målløs igjen. Rett og slett ubeskrivelig.

Dissection

Det var nok svært mange som hadde gledet seg til festivalens siste hovedband, Dissection og det vistes godt på oppmøtet. Dissection hadde heller ingen planer om å skuffe sine forventningsfulle fans, og kjørte på med alt de hadde fra første øyeblikk. Dessverre var lyden bare så som så – i alle fall fra der jeg sto. Det er mulig at konserten lød annerledes for de som sto lengre ned enn hva jeg gjorde, som holdt meg til galleriet. Hvis ikke får jeg legge skylda på Sunn O))), da ettervirkningene fra konsertopplevelsen ennå ringte og drønnet i ørene.

( )

Klassikerne strømmet på, og låter ”Nigths Blood”, ”The Somberlain” og ”Retribution – Storm Of The Lights Bane” var selvfølgelig selvskrevne i settet. Publikumsresponsen var også veldig energisk og god, og dette så det ut til at bandet satte stor pris på. Faktisk satte de så stor pris på det, at da settet deres var ferdig en ganske drøy time etter første låt, kjørte de likeså godt i gang med et improvisert ekstranummer i form av Tormentor-låta ”Elisabeth Bathory” til tross for at lyset allerede var slått på i salen og mikrofonen så ut til å være avslått. En forrykende avslutning på en like forrykende metal-festival!

Inferno, dag 1
Inferno, dag 2

---

Del på Facebook | Del på Bluesky