Slogstorm: Svart Hav

Disse freske finnmarkingene har fått mye positiv respons på sin selvfinansierte ep "Svart Hav" den siste tiden, og den gode kritikken er langt ifra ufortjent. Deres barske blanding av thrash og death metal presenteres selvsikkert og stilfullt; riffene sitter godt i sin fengende enkelthet, og på toppen av det hele er verket kronet av en übergrom og fet growlingvokal. Slik vil vi ha det!


Oppskriften er ikke helt ny, men i Slogstorms selskap får jeg ikke tid til å kjede meg et sekund. "Svart Hav" består av sju spor, hvorav to er intro og outro, mens "Lossing Av Lik" er et stemningsfullt mellomspill, hvor den ramsalte stemninga kommer frem i sin helhet. Hele konseptet minner meg av en annen grunn sterkt om følelsen jeg fikk av Stuart Gordons flotte film Dagon. Ellers kan visse Zyklon-paralleller trekkes her og der.

Lydproduksjonen er slett ikke ille til demo å være, og kler de tunge riffene godt. Best trives jeg med Slogstorm når tempoet senkes til et kvernende og tungt nivå der man virkelig får lov til å nyte de gode riffene man får servert. Låtmaterialet er sterkt, og de setter seg veldig godt, noe som umiddelbart gir en lyst til å spille skiva på nytt så snart den atmosfæriske outroen så langsomt har tonet ut.

Som tidligere nevnt er ikke "Svart Hav" så overvettig original, men det spiller ingen rolle når det gjøres så helhetlig og tett som her. Dette bandet er virkelig verdt å få med seg på årets kommende Inferno-festival!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Slogstorm: Sprutende fiskeinnvoller

(31.03.05) Slogstorm er et navn som har dukket hyppigere og hyppigere opp i diverse musikk-webzines den siste tiden, og publikumsoppmøtet under deres konsertopptreden på John Dee under årets Inferno beviste at det var mange som hadde fått med seg den ekstremt gode kritikken bandet har høstet. Bandet har allerede fått tilbud om platekontrakt på grunnlag av sin selvfinansierte demo "Svart Hav", og fremtiden ser lys ut for Alta-bandet.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.