Cato Salsa imponerte

(Tromsø/PULS): Denne kvelden ble tilbrakt på Driv i lag med et igjen varierende antall publikummere. Bandene i kveld var Magnet, St.Thomas and The Magic Club, Lorenzo, 5:56, Cato Salsa Experience og Floora. Uheldigvis fikk jeg ikke med meg Floora, men de jeg i ettertid pratet med sa at det var veldig kult.

---

Cato Salsa Experience m.fl. / /

Av Mats Larsen // 25.02.01

---

:Magnet

:Magnet åpnet ballet denne kvelden, med sin rolige, nedstemte country-pop. Magnet er et enmanssprosjekt, men denne kvelden hadde han fått med seg tromissen i Sister Sonny og en lydmann som visstnok var verdens beste.

Det begrensede antall musikere tatt i betraktning klarer Magnet og skape et imponerende stort lydbide. Musikken befinner seg godt rotfestet i samme tradisjon som Sophia, Smog og dets like.

Det er noen varme og skjõre sanger han har snekret sammen, med et fint driv. En fin og rolig åpning av det som skulle komme til å bli en varm og lang kveld.

St.Thomas and The Magic Club

Forrige gang jeg så St.Thomas var på Kaos tidligere i høst. Den gangen var det bare han og en rekke samples, nå har han fått samlet seg et helt band, som bl.a. inkluderer en fiolinist.

Musikken befinner seg i grenselandet mellom Neil Young og Will Oldham, men med klare psykedeliske innsnitt.

Bandet kler låtene til St.Thomas i en flott lyddrakt, som passer godt overens med stemningen og dynamikken i musikken. Musikken, og spesielt tekstene, omhandler de store ting i livet: kjærligheten og døden.

Det er et tidvis underlig skue i kveld, da St.Thomas plutselig begynner Ü danse med stolen, under St.Thomas World (tror jeg den heter). Into The Forrest duver av gårde i et deilig tempo, og det er ganske tydelig at dette bandet har funnet sin lille nisje i musikk-Norge.

De spiller også en del nytt materiale som kommer ut (forhåpentligvis) i høst. Det nye materialet høres lovende ut, og jeg tror vi kan glede oss til den nye plata.

Lorenzo

Hvis du tenker deg Mercury Rev som møter David Bowie anno -75 i bakgården til Queen så har du kanskje en ide om hvordan Lorenzo høres ut. Rart, med andre ord.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om dette bandet. De får relativt dårlig respons hos publikum, men jeg syns at det er litt ufortjent. Kanskje det ble for underlig for flertallet som var der? Jeg likte det i hvert fall der og da, men jeg tviler på om jeg kommer til å huske bandet om to år.

5:56

Speed-cowboy jazz er visst sjangeren dette bandet opererer i. De spiller musikk fra 30-tallets USA, med en veldig, veldig høy stilfaktor. Jeg får litt assosiasjoner til tidligere stum-filmer ala Chaplin av dette.

Musikerene er flinke, musikken er spennende og det er vel det jeg kan si om dette. Det er rart, flott og ikke så lite tõft.

Cato Salsa Experience

Så var det endelig tid for et av banda jeg virkelig har gleda meg til å se på by:Larm. Jeg har hatt lyst ti å se dette bandet live siden jeg hørte den fõrste 10" de ga ut, og det begynner å bli en stund siden.

Cato Salsa er det eneste norske bandet jeg vet om som klarer å true Jon Spencer Blues Explosion. Det er tighte som faen, bråkete, tøft og det pumper av gårde med et fett glis rundt kjeften.

De lager en vegg av støy, fylt av tøffe riff som sveiper inn og ut av et kaotisk lydbilde. Likevel skjønner du at langt bak i galskapen er det en plan, de er på vei en plass og hvis du klarer å henge med hele veien, så får du litt av en opplevelse.

Desverre er lyden problematisk, da høyttaler monitorene forsvinner med ujevne mellomrom. Likevel, dette er tøffere enn toget, og jeg håper inderlig at dette bandet snart får den statusen det fortjener. Jeg har ikke sett noe tøffere under by:Larm så langt.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky