Monotont fra Cato Salsa Experience

(Oslo/PULS): So What!s trange og intime lokale var nok en gang åsted for et band som åpenbart ser ut til å føle seg svært hjemme på en scene. Et band som strutter av selvtillit og spilleglede, med en intensitet som alene er nok til å imponere publikum. Cato Salsa Experience - med to frontfigurer stinne av utstråling, "verdens beste trommis" og en skjønnhet som trakterer flest mulig instrumenter i sjangeren rytme. Når de i tillegg har med seg tre Jazzister fra Jaga er standard satt.


Cato Salsa Experience, The Hypomen / /


Før Cato slapp til var det duket for en - for undertegnede - totalt ukjent konstellasjon som hadde tatt turen fra Helsinki.

The Hypnomen, et obskurt The Byrds-inspirert instrumental band med en blanding av blues, rock og psykedelia som trakterte sine instrumenter på en svært så overbevisende måte.

Hvor de har hentet navnet aner jeg ikke, noe særlig annet vet jeg heller ikke, men det spiller ingen rolle. De var et fyrverkeri av noen finner som på tross av at de ikke helt fikk responsen de fortjente, leverte prima underholdning med låter du ikke vil være komfortabel med å plassere i en bestemt sjanger. Det eneste som var gjennomgående var en forkjærlighet for 60/70-talls psykedelia.

Hardt og intenst åpna Cato Salsa Experience og vek ikke en tone fra dette i løpet av konserten. Kanskje var det årsaken til at man etter hvert fikk følelsen av at man var med på noe som krevde mer enn det ga? Et fascinerende gitarøs, som dessverre ble litt intetsigende, da bandet ikke klarte å introdusere noen nye elementer i løpet av halvannen time.

En utmerket blåsetrio fra Jaga Jazzist kunne vært det som satt en spiss på noen av låtene, men da de bare ble lagt på toppen av volumiøse gitarer bidro det dessverre kun til å øke støyen mens instrumentene druknet hverandre, i enda litt større grad enn uten blåsere.

De er godt samspilte og profesjonelle på scenen. To års erfaring har gjort de til et dyktig band som spiller bra, men som faller litt igjennom fordi de har for liktlydende låter og kanskje øser på med mer enn nødvendig?

En stor og trofast vennekrets er godt å ha for å bygge opp en bra stemning blant publikum, men bandet skal selvfølgelig ha æren for å ha klart å lage seg et nokså karakteristisk sound. Cato Salsa Experience er umiskjennelig rock, men med karakter.

I sum kan man vel si at kveldens oppvarmere The Hypnomen ikke helt fikk den responsen de fortjente. Et fascinerende finsk band som helt klart bør legge turen om Oslo litt hyppigere, og som i hvert fall i kveld hadde fortjente å stå øverste på plakaten.

Kveldens hovedattraksjon - Cato Salsa Experience - er til tider forrykende, men byr på for mye av det samme til å bli engasjerende en hel konsert igjennom.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cato Salsa i Japan

(04.11.03) For andre gang i sin karriere er Cato Salsa Experience på besøk i Japan. De forlot Kongeriket i retning Østen i går.


Øyafestivalen: Norges mest spennende

(14.08.01) (Oslo/PULS): Øya midt i Gamlebyen, en lørdag i august, solskinn og truende skyer om hverandre. Heldigvis valgte de mørke skyene å ikke gjøre noe ut av seg, i motsetning til dagen før. Det ble altså en tørrskodd dag i Middelalderparken. Og takk for det!


Roskildefestivalen 2001: Øl, rock og onde vindmøller

(03.07.01) (Roskilde/PULS): Det var med store forventninger vi satt oss inn på den trange bussen på vei til København og Roskildefestivalen 2001. Jepp, der satt vi. Josse og Burn, klare for å bli rocka dritten ut av. Bussturen ned er - som alt annet - noe av greia. Der viser alle forventningene, følelsene og spenningene seg på forskjellige måter. Mens Josse satt dypt konsentrert med hodetelefoner og lange blikk ut av vinduet, satt Burn og rista og spant på hue mens han skravla vettet ut av alle som måtte befinne seg i nærheten. Sekkene våre var fullpakket, humøret var på topp, vi var i sannhet klare for en uke med musikk, øl, telt, vind, ukjente kvinner og menn, øl og jævlig god og billig mat, noe som sammen med diverse andre ting i stor grad er med på å skille Roskildefestivalen fra vår egen Quartfestival. Ingen vonde ord om Quarten eller dens arrangører, men ærlig talt, å ta betalt for overnattinger, pr person og pr telt...? Øl til 500 spenn kassa? I Roskilde betaler du 1000 kroner for billetten, ingenting for camping, ca 150 spenn for en kasse øl (litt mer på festivalområdet vel å merke) og maten er som sagt god og billig. Noe for enhver smak har de og, enten du er vegetarianer eller kjøtteter.


Hip hop/electronica-scene på Øyafestivalen

(02.05.01) Øyafestivalen som vil foregå 10-11. august, utvider årets arrangement i Middelalderparken ved a sette opp en ekstra scene. Den nye scenen blir viet elektronisk basert musikk innenfor ulike sjangre, herunder også hip hop.


En rifforgie fra Cato Salsa Experience

(11.03.01) (Oslo/PULS): De har alle riffene du tror du har hørt før, de har hårsveisene du har sett for 35 år siden, de har Rickenbacker-lyden du savner, og de har en energi du misunner dem. Fredag fylte Cato Salsa Experience opp John Dee. Helt fortjent.


Cato Salsa imponerte

(25.02.01) (Tromsø/PULS): Denne kvelden ble tilbrakt på Driv i lag med et igjen varierende antall publikummere. Bandene i kveld var Magnet, St.Thomas and The Magic Club, Lorenzo, 5:56, Cato Salsa Experience og Floora. Uheldigvis fikk jeg ikke med meg Floora, men de jeg i ettertid pratet med sa at det var veldig kult.


Cato Salsa Experience: A Good Tip For A Good Time

(22.10.00) Stor spenning har vært knytta til debutalbumet til bandet med det misvisende navnet Cato Salsa Experiece. De har absolutt ikke noe med salsa eller annen latinamerikansk musikk å gjøre. De har derimot opparbeida seg et fortjent rykte som et av byens mest hardtjobbende liveband i grenselandet mellom MC5, Stones og Hendrix - med en dæsj av punkens pågående naivisme.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.