Et skråblikk på by:Larm 2002

(Kristiansand/PULS): Så var tidenes femte by:Larm unnagjort. Fra torsdag formiddag til søndag morgen herja den norske musikkbransjen Kristiansand. På dagtid har man deltatt på mer eller mindre uinteressante debatter på seminardelen av By:Larm, mens det på kveldene/nettene har florert med mer eller mindre talentfulle band og artister fordelt på 14 spillesteder i sørlandets hovedstad.

---

/ /

Av Espen R. Hovelsen // 11.03.02

---

Kristiansand har vel aldri blitt sett på som noen stor konsertby - hvis vi da ser bort fra selvfølgeligheten Quart - og helgen viste vel at byen ikke har spesielt gode spillesteder. Hvis vi ser bort fra klassikeren Vaskeriet, som blei redda fra nedleggelse for kort tid siden, er det så som så med ordentlig gode scener i byen. Og med over hundre band tilstede, var det nok mange som følte seg litt bortgjemt under sin opptreden.

by:Larm skal i første rekke være til for de uprofilerte banda. Mange ser sin store sjanse til å bli oppdaga her, men i det store og det hele er det som regel band som allerede står i startgropa for et gjennombrudd som høster mest oppmerksomhet og som folk helst vil se. Dermed har kanskje by:Larm mista litt av sin funksjon som stedet hvor usignede band skal få vise seg fram for den norske platebransjen. Det virka som om jeg ikke er den eneste som mener akkurat det...

KAIZERS ORCHESTRA

Likevel, ettersom jeg personlig enda ikke har fått opplevd Bryne-gjengen Kaizers Orchestra i levande live, var tida moden for å få med seg en av bandets bejublede liveframførelser.

Kaizers har forlengst erobra musikk-Norge, og det var til tider fullt kaos da bandet skulle spille i klesbutikken Carlings, som for anledningen var gjort om til konsertlokale med en kapasitet på 400 publikummere.

Fryktelig lange køer utafor og selvfølgelig overbefolka inne da Kaizers entra scenen litt over midnatt. Carlings-scenen skulle vise seg å være et lite egnet sted for konserter. For det første var det umulig å se noen verdens ting av det som skjedde på scenen om man ikke var to og en halv meter høy, eventuelt sto helt først i rommet.

Dessuten var lyden til tider umennskelig dårlig. Kaizers leverte et greit sett - selv om de virka en smule slitne, viste de vel til en viss grad at stempelet som Norges feteste liveband kan stemme bra.

Moderne klassikere som "170", "Ompa Til Du Dør", "Resistansen" og så videre, ble framført til stor jubel fra en tettpakka klesbutikk. Men jeg tipper lørdagens konsert på Rockefeller blir en noe annerledes opplevelse - Kaizers er ikke lenger et band for små og dårlige scener.

Skal jeg utsette noe på låtvalget, så ber jeg innstendig om at bandet kutter ut å spille "Dr. Mohwinckel", som jeg virkelig har lagt for hat - av en eller annen grunn så syns jeg denne låta er så irriterende at jeg ikke takler den! Misforstå meg rett; Kaizers har lenge vært et av favorittbanda mine, men kvaliteten på denne låta er jo milevis bak resten av låtene deres...

HOME GROAN

Fredagen bød for vår del på et knippe konserter med velkjente band. Det mest erfarne bandet under hele by:Larm må nok være norskamerikanske Martin Hagfors' prosjekt Home Groan.

MARTIN HAGFORS: Hans Home Groan er en sørgelig gjemt hemmelighet! ( )

De spilte for å promotere sitt nye doble livealbum "One For The Birds" (kun utgitt på vinyl; anmeldelse er rett rundt hjørnet - Red.), og Paddy`s Pub var stedet. Det skal sies at planene var å sjekke ut flere ukjente band under by:Larm, men da Home Groan satte igang var det umulig å forlate åstedet.

Med erfarne Martin Hagfors på gitar og sang, og støttespillere av høy klasse, leverte de et forrykende dobbelt-sett, bestående av låter fra sine fire studioutgivelser, med hovedvekt på siste album "Addicted".

Det er et sinnsykt proft band som viser seg fram - ja, det er i det hele tatt virkelig et internasjonalt snitt over disse gutta. Inspirasjonen er henta fra tradisjonell amerikansk rock, men i et veldig bredt format. Folk, country og mer pop-orientert rock a la Teenage Fanclub, eller Beatles for den saks skyld, gjør at dette bandet må betegnes som en uoppdaget skatt i musikk-Norge, som langt flere bør få øya opp for.

De hadde dessuten etter forholdende meget god lyd på den lille puben i Dronningens Gate. Bandet har i motsetning til alle andre under by:Larm fått rikelig med spilletid. De kjører gjennom to sett, og har enda ikke gått av scenen når vi haster nedover til Caledonien, for å se et av de store trekkplastrene under årets festivel - The Margarets, etterfulgt av kritikeryndlingene Bad Cash Quartet fra Sverige.

THE MARGARETS

The Margarets har blitt hypet fryktelig i det siste etter den etterlengta debuten "What Kept You", og det var store forventninger til minikonserten i Caledonien Hall natt til lørdag. Det skulle vise seg og bli en trivelig liten smakebit, men kanskje ikke like imponerende som en kunne forvente. Stinn brakke her også selvfølgelig, og god stemning blant alle frammøtte. Klokka var tross alt 01.00, og musikkbransjefolk er jo ikke kjent for å spytte spesielt i glassene - noe jeg kommer tilbake til seinere.

Margarets spiller tidløs pop/rock, og åpner fantastisk med en rolig innledning for så å eksplodere i en deilig og sugende rockelåt. Kanonåpning på konserten, men etter dette dalte det noe i kvalitet. Ikke det at det blei dårlig på noen som helst måte, men litt for stasjonært og ordinært låt det fra Sunnmøringene. Men bevares - de innehar et stort potensiale, og fikk vel neppe vist alt de brygger på under sin by:Larm-opptreden.

BAD CASH QUARTET

Litt mer rock`n roll avslutter kvelden, når Sveriges nye storheter Bad Cash Quartet entrer scenen. Det ble kjapt tomt inne på Caledonien Hall etter at Margarets forlot scenen, og det kan med trygghet sies at det å spille klokka 02.00 på natta ikke er et spesielt gunstid tidspunkt, hverken for band eller tilhørere.

BAD CASH: Gir jernet, storslått rock i klassisk innpakning. ( )

Men svenskene gir likevel jernet så det holder, og øser på med storslåtte rockelåter i klassisk innpakning. Et band det har vært sagt og skrevet mye pent om etter fjorårets utgivelse "Outcast" - et genialt fint album som inneholder det meste man kan ønske seg av god, klassisk rock.

Live-framførelsen var det heller ingenting å utsette på. Bandet gikk ut i hundreogti, og avslutta i hundreogtjue - og tilfredstilte definitivt de frammøtte med sine svært så fengende melodier. Ser absolutt fram til neste møte med BCQ, som kanskje blir allerede førstkommende helg, da de skal spille på Radio Nova-festivalen i Oslo.

SEMINAR?

Lørdag formiddag sneik vi oss inn på et par debatter, for å sjekke ut om kritikken mot seminardelen av by:Larm var berettiget. Mye har vært sagt om akkurat denne biten, og om hvor lite utbytte man egentlig har av det faglige stoffet.

Etter hvert som by:Larm har vokst seg stor, har det sosiale aspektet for mange blitt vel så viktig som det faglige, og årets festival er vel intet unntak. Ryktene fortalte om debattanter som ikke orka å stille opp fordi de var fyllesjuke; folk som hadde takket nei til å stille opp i god tid i forveien, sto fremdeles oppført i panelet... I det hele tatt; ganske uopplagte og intetsigende debatter.

Vi sjekka inn på debatten som etter sigende skulle omhandle musikk på tv, med fokus på NRKs nye musikkmagasin som skal på lufta om ikke så altfor lenge. Innleide debattanter fra svenske Musikbyrån og sjefen for MTV Nordic, skulle sammen med representanter fra NRK, EX Metropol, ZTV og VG debattere behovet for denne satsingen.

BØRST: Har bransjen et rusproblem? Bare ett av mange relativt intetsigende seminar. ( )

Det hele blei en heller blek affære, med null temperatur, hvor deltagerene som ikke virka overvettig engasjert, snakker ut om sine visjoner og sin tro på sine produkter. Men det hele ebba ut som en pregløs og kjedelig affære, og det virka litt som om man ikke helt visste hva som egentlig skulle debatteres.

"Trenger vi by:Larm?" var en annen debatt, hvor viktigheten av det å få vise seg fram på by:Larm skulle diskuteres. Som jeg nevnte innledningsvis, virker det som om det nå er de etablerte banda som utgjør hovedkjernen under festivalen, og de som sitter igjen med mest publisitet i etterkant, mens mange gode band forsvinner i mengden når det er så mange band som spiller. Man må si seg enig med Håkon Moslet som mener at det er altfor mye med hundre band på tre intense kvelder, og at antallet bør gå ned - kanskje til og med halveres under neste års festival. En del gode poenger å spore i denne debatten, men det ble mye svada også her. Hvor mye vertsbyene har å tjene på by:Larm har lite med de grunnleggende verdiene til arrangementet å gjøre. Det er kort og greit totalt utinteressant, sett fra min side, og dette ble det satt av mye tid til i debatten. Det sier seg vel selv at vertsbyene håver inn mye cash de dagene by:Larm herjer?

Deretter var det klart for øl-servering til de frammøtte, mens temaet "har vi et rusproblem?" skulle på plakaten. En forsåvidt morsom debatt, men en problemstilling det er vanskelig å debattere på en seriøs måte.

Så var heller ikke tilfelle her, og det er vel et tema som strengt tatt ikke hører hjemme i en debatt om tingenes tilstand i musikkbransjen. Kan godt tenkes det drikkes mer enn normalt i musikkbransjen enn ellers, men dette er vel i utganspunktet noe individuellt, og et tema som virker noe uforståelig å ta med i en slik setting.

På en annen side - om festinga tar såpass overhånd at det går ut over kvaliteten på seminarene, som folk har betalt relativt mye spenn for, så har kanskje festinga tatt litt overhånd... At utelivsbransjen i Kristiansand hadde en bra omsetningshelg er det vel null tvil om.

GÅTE

Når det gjelder lørdagens konserter, blei planene drastisk endra grunnet utenforstående omstendigheter, så da vi fikk somla oss ned til Vaskeriet begynte klokka å nærme seg midnatt, og James Band hadde dessverre akkurat gått av scenen.

GÅTE: Følg med, følg med... noe stort kan være på gang. ( )

Dermed var det duka for trønderbandet Gåte, som igjen leverte en sinnsykt tøff konsert. Refererer til min anmeldelse av releasepartyet på John Dee for kort tid siden, hvor man var vitne til en fantastisk konsert fra et unikt band. Lite spilletid til tross - Gåte er et band som absolutt må oppleves live, og som leverer sin sjeldne miks av rock og folketoner på en fremragende måte. Nuff said!

by:Larm 2002 kommer garantert til å få kritikk for seminardelen - som vanlig, men alt i alt kommer man ikke fra det faktum at denne helgen er genuin anledning til å treffe kolleger og kontakter innen brasjen, samt knytte nærmere bånd med andre musikkintersserte. Noen endringer bør nok gjøres i forhold til neste års arrangement, men by:Larm er kommet for å bli - garantert!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky