Magneten i storform!
Magnets liveopptredener har en lei tendens til å svinge kraftig i kvalitet. Men på Rockefeller fredag kveld viste han seg fra sin aller beste side. Og da synger og spiller han med en artistisk overbevisning ingen kan svare for i moderne norsk rockehistorie, - kanskje med unntak av Thomas Dybdahl og hovedmedlem i Mannskoret som dukket opp halvveis uti konserten, nemlig Prepple Houmb og hans Dum Dum Boys.
/ /
Magnet tusler rolig og ensomt inn på scenen, og åpner frekt og freidig med en splitter ny låt. Hundrevis av fans banner lydløst i forbauselse og beundring. For Magnet synger minst like skjørt og klokkerent som på plate, og Fender-gitaren han har festet over skuldrene, låter mer som en andrestemme fra kroppen hans, enn et vanlig kompeinstrument.
Den nye melodien klistrer seg umiddelbart fast til bevisstheten som et åpenbart høydepunkt i Magnets solokarriere, og forsikrer om at Magnet har startet i riktig retning på veien videre fra platesuksessen On Your Side.
Resten av konserten tikker avgårde på vanlig vis. Bandmusikerne lister seg inn på scenen, og spiller skolerte og intelligente tolkninger av studioversjonene fra On Your Side og debutplata Quiet & Still. Gullkornene blir servert på løpende bånd, bortsett fra den største av dem alle, som jeg ennå har til gode å høre Magnet gjøre i direkteformat, "Where Happiness Lives".
Halvveis uti konserten dukker også Mannskoret opp, med blant andre Prepple Houmb og et par rikskjendiser som Espen Thoresen, og stemmer i på Dylan-klassikeren Lay Lady Lay og et par andre numre.
I utgangspunktet var det en artig idè å invitere med seg Mannskoret på scenen. Men når koristene ikke har lært seg stemmene sine skikkelig, og i tillegg synger ustødig og tidvis halvsurt, - vel, da lukter det litt for gjennomsiktig PR-stunt og litt for lite musikk til at jeg biter på agnet.
Men Magnet må kunne unnskyldes for kortabben. Mer enn noen gang tidligere viste Magnet at uhøytidelig, tørr bergenshumør lar seg forene med det overjordiske elektrovisedesperate uttrykket som preger On Your Side. Frem til nylig har han slitt med å kombinere dette, og fremstått klønete og ufokusert, i mine øyne nesten respektløs til den stemningen som bor i musikken hans. Men den tiden er forhåpentligvis over nå. For i går levde han opp til sitt gullbårne musikalske rykte, og kanskje vel så det.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.