Skov - seks unge menn i pyjamas!

«Bli med på konsert?» spør jazzkompisen. Ja, svarer jeg. Har jo skjønt at vi har ganske sammenfallende musikksmak. Hva skal vi se? «Skov, som het Skovveien, har hørt noe av dem tidligere og tror det blir bra! Bortsett fra at de nå har 'nytt navn og ny sound', så dette kan bli spennende.»

---

Skov / John Dee / 23.10.21

Av Siri Bjoner // 26.10.21

---

Skov var et ukjent band for meg. Et par EPer og en CD utgitt på eget selskap. Ulempen med et band som har et så enkelt navn, er at det er vanskelig å finne informasjon utover det de selv skriver (de er særs aktive på SoMe) samt et par gamle anmeldelser.

Historien bak Skov (tidligere Skovveien) er den vanlige, om guttekollektivet som begynte å spille sammen. Mange band har nok begynt slik, men de færreste har utviklet seg til noe bra. Navnet tok de fra adressen de bodde på.

Sist de spilte på Rockefeller (august 2020) var det ifølge en anmelder «synd å se at stemningen er seig å dra i gang». Det problemet hadde de ikke i går.

Energien på gulvet på John Dee er intens fra vi kommer inn døra. Det formelig sitrer i lufta, og velkomsten bandet får når de entrer scenen er de færreste norske band forunt. Seks unge menn i pyjamas (tre forskjellige varianter, observerer kompisen) som vet at det er de som står for stemningen – som raskt skal økes noen hakk!

For det er helt sikkert – Skov er et knallbra band, som begynner å finne sin egen form og stil. Saksofonen er et smart tilskudd, og jeg fikk umiddelbart assosiasjoner til Duran Durans «Rio» (som jeg fremdeles synes er ei knallbra låt, nesten 39 år etter utgivelsen). Stemningen i salen er energisk gjennom hele konserten, det var allsang på flere av låtene, og det var tydelig at bandet hadde det moro på scenen. De leverte et forrykende sett og spiller tight og godt.

Med gode, underfundige norske tekster om livet, kjærligheten, øl og festivaler er det naturlig å sammenligne med band som Jokke og Valentinerne, CC Cowboys, DumDum Boys og Raga Rockers. Med låttitler som «Vurderer å dra», «En fyr å gå lei», «Dødsengel» og «Lørdag» blir man også fristet til å lytte mer til tekstene når man kommer hjem. Dessverre er det mange norske tekstforfattere som tror det blir mer spennende eller bra om de oversetter til halvdårlig engelsk. Det er en kunst å skrive gode tekster på norsk, og Skov briljerer i så måte!

Det eneste savnet er at enkeltmusikerne viser seg litt mer frem. Det hadde gitt en dynamikk og spenst som kan løfte bandet til helt nye høyder. Skov har potensiale til å nå langt, for det var et godt og variert publikum som tilsier at de appellerer til bredere lag enn andre band de kan sammenlignes med.

Det skal bli spennende å følge med på Skov videre. Spiller de på et lokale nær deg, dra og se dem! Uansett hva slags musikksmak du har, er jeg rimelig sikker på at du vil la deg sjarmere av denne gjengen – og beina kommer til å danse litt helt av seg selv – og om du ikke gliser minst én gang i løpet av konserten, da har du en skikkelig dårlig dag.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky