Ole Ivars: Vi Lever I Håpet

Nå svinger norske jenter i alle aldre seg til tonene av Ole Ivars, mens de synger om hvor kjempeflott det er å kjøpe seg damer for en kvart million. Og ingen legger merke til kontroversen? Det er på tide å løfte William Kristoffersen opp blant de helt store norske låtskriverne. Det er han som er det norske svaret på Woody Guthrie og Pete Seger.


Nå skylder jeg med en gang å opplyse at William Kristoffersen er en mye bedre og framfor alt mer velutdanna musiker enn amerikanerne jeg akkurat nevnte. Der Guthrie og Seger boltra seg i tre akkorder, er Kristoffersen en mann som helt sikkert kan sin Beatles - sjekk "Jenta Ifra Skogen".

Ole Ivars er jo et dansband, men de spiller jo så mye forskjellig! De kunne vært med i en hvilken som helst Shadows-konkurranse, og de spiller country så fint som den typen country kan spilles. Det faktum at noen kan geniforklare Roy Lønhøiden, men avsky Ole Ivars - ja, det går over min fatteevne.

Man skal være forsiktig med å gå inn i andres hoder, men jeg føler meg temmelig sikker på at Bruce Springsteen ville digga Ole Ivars. Alt annet ville vært helt unaturlig. De steller nemlig med det samme. Folkelig tekst og musikk.

Se på dette, første vers i "Der Husa Står Ute Om Vinter'n":

Om du drekker mindre, kan du leva lenger
Om du lever lenger, kan du drekke mer
Je veit itte om dessa orda er kloke
Det kjæm an på aua som ser

Dette er jo poesi på Prøysen-nivå! Og se på tittelen en gang til; "Der Husa Står Ute Om Vinter'n"... En underfundig kar, denne Kristoffersen.

Husker du Bruce Springsteens nydelige "If I Should Fall Behind"? Se på dette, og du vil innse at han har en norsk tvillingsjel:

Når den du er forelska i går
Blir det et tomrom som ingen kan se
Kun den det gjelder kan føle det
Samma ha mange andre som står omkring
Betyr dom lite eller ingenting
Det er tomhet og uro som rår
Når den du er forelska i går

Og kanskje er det i miljøet rundt Ole Ivars at Magnus Marsdal og andre som forsøker å løse FrP-koden bør leite? William Kristoffersen synger om en lottomillonoær som lover å bruke en kvart million på fyll & børst & hest - før han like gjerne lander her:

En kvart million skar jeg kjøpe meg damer for
I Lima og i Roma, Cape Town og Göteborg
For en kvart million kan en ungkar ha det godt
Kan tru det skar bli moro, og jeg gleder meg helt rått

Se for deg det offentlige rabalder, om Bjørn Eidsvåg eller Åge Aleksansersen hadde skrivi noe sånt! Strengt tatt er dette et meningsløst misforhold, for Ole Ivars når jo ut til minst like mange som presten og trønderrockeren - dette bandet befinner seg nemlig på et danselokale i din umiddelbare nærhet hver eneste weekend.

Den beste sangen heter "Amanda Ifrån Trättelanda"; ei låt i Creedence Clearwater-stil - sunget på en slags rallar-dialekt; en helt fabelaktig blanding av norsk og svensk. Vokalist Tore Halvorsen har hundre prosent sikkert Cornelis Vreeswijks samlede i sin katalog!

Jeg sier eder: Unn deg en dose Ole Ivars denne helga. For William Kristoffersen har nemlig helt rett:

Tida di på jorda den er her og nå
Så denna stønda må vi alle ta vare på
Livet kjem aldri i reprise
Så livet må du leva nå

Stort bedre kan ikke livets jammerdal oppsummeres.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda

(14.02.01) Man kan si mye rart om plateselskapet Tylden & Co - og det gjøres da også fra tid til annen - men spesielt sjangerfundamentalistiske, det er de ikke. Når de nå har gitt seg reggaesjefen i vold, skal man således kanskje ikke la seg overraske av at de aller største perlene kommer fra heller uventa hold? Banana Airlines, og framfor alt - Anita Skorgan! Nå skal du høre:


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.